Angst og fobier: Falske alarmer

Angst og fobier: Falske alarmer

Hva er angst? I følge undersøkelser opplever så mange som 30 % av Norges befolkning et angstproblem i løpet av livet. Men angsten er ikke nødvendigvis der for å bli: Det finnes effektive og etablerte metoder for å imøtekomme og behandle angstproblematikk. Allikevel er det ikke alltid like lett å imøtekomme angsten, mye fordi den stammer fra den adaptive følelsen frykt, som er det tydeligste signalet vi har på at noe er farlig og burde unngås.

Skrevet av høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag

Frykt er helt normalt!

Frykt er en høyst normal og viktig følelse vi har som har stor relevans for oss og våre liv: Opp gjennom livet – og evolusjonen, for den saks skyld – har vi lært oss at fryktfølelsen har stor verdi for å sikre egen overlevelse. Dersom vi opplever frykt, er dette et signal om at vi befinner oss i umiddelbar fare og at vi burde fjerne oss fra denne situasjonen for å øke sannsynligheten for overlevelse. Følgelig er fryktfølelsen en følelse som vil kunne ha stor signalkraft for vår atferd, sammenliknet med mindre dramatiske følelser om motivasjon og glede.

 

Den psykologiske alarmberedskap

Akkurat som en brannalarm som signaliserer en reell fare (at det faktisk brenner) er fryktfølelsen en viktig del av vår psykologiske alarmberedskap. Men det finnes også falske alarmer der vi opplever frykt selv om det ikke foreligger fare. Dersom disse falske alarmene er irrasjonelle og vedvarende over tid, snakker vi ofte om angstproblematikk. Problemer kan oppstå når angstfølelsen er kraftig og vedvarende nok til å påvirke og hemme normal fungering. Dette kan for eksempel være at man unngår situasjoner man er engstelig for, som det å dra til tannlege, større sosiale sammenkomster, eller å ta fly. I tillegg kan man også gjøre tiltak og tillegge seg trygghetssøkende strategier for å minimere sannsynligheten for opplevd angst, som ved å besøke butikker sent på kvelden for å unngå folk. I alle tilfellene legger angst og forventning om angst en restriksjon på det man kan anse som normal fungering.

 

 

En fobi kan avlæres

Utbredelsen av angstproblematikk i Norge er ganske høy sammenliknet med andre psykologiske plager og lidelser. I følge psykiskhelse.no vil så mange som 30% av befolkningen oppleve en eller annen form for angstproblematikk i løpet av livet. Dette kan være plager som generalisert angst, fobier, panikklidelse, og tvangslidelser, for å nevne noen. Denne problematikken trenger dog ikke å være vedvarende: En fobi, for eksempel, kan oppstå på et tidspunkt i livet, for så å bli avlært på senere tidspunkt.

 

Angsten kan vokse over tid ettersom vi eksplisitt eller ubevisst bekrefter for oss selv at ting er farlig: Om du er litt redd for å fly og unngår å fly for å unngå den ubehagelige angstfølelsen, validerer du indirekte frykten som noe reelt. – Du hadde jo ikke unnlatt å fly om det ikke var noen grunn til det. Et steg i riktig retning for å utfordre egen angst, er med andre ord å gjøre seg selv bevisst på hvordan man håndterer denne følelsen. Unngåelse og trygghetssøkende strategier kan virke som smarte løsninger der og da, men som over tid kan bidra til å etablere, forsterke, og validere angstfølelsen som noe reelt.

 

Angst er opplevelse av frykt

Et interessant moment med angst er at den i bunn og grunn er veldig normal: Som nevnt innledningsvis er det vår opplevelse av frykt som står i fokus ved angst. Fryktfølelsen er noe som vi alle opplever til tider i livet, sånn sett er grunnlaget for angst noe vi alle har med oss til enhver tid. Det som derimot varierer, er hvordan enkelte utvikler en irrasjonell frykt for ting, steder, eller situasjoner og i hvilken grad dette påvirker den enkeltes liv og livskvalitet. Alle deler med andre ord den samme psykologiske brannalarmen, men ikke alle opplever like mange falske alarmer som andre. Det som allikevel er viktig å notere seg, er den subjektive virkeligheten for angst: Dersom en person er redd for å dra til tannlegen og opplever kraftig angst i forkant av et tannlegebesøk, er denne følelsen like reell og oppleves som like ekte som en annen persons fryktfølelse i møte med en reell situasjon, som for eksempel ved en alvorlig ulykke. Dette kan være viktig i møte med andre personer og bekjente som har angstproblemer: Uansett hvor irrasjonell personens opplevelse måtte virke fra sidelinjen, er den subjektive fryktfølelsen vel så reell.

 

redd mann sitter på koffert ved rullebanen mens fly tar av

 

Eksponering -en metode for avlæring av angstrespons

Det har seg slik at angstproblematikk kan avlæres og dermed «kureres». Eksponering er en sentral metode for hvordan å avlære angstrespons: Man utsettes for den fryktede situasjonen eller de fryktede stimuli mange nok ganger, under kontrollerte betingelser, til fryktresponsen avtar. Om du for eksempel er redd for mus, vil eksponeringsterapi kunne gå ut på at du gradvis skal utsettes for mus – fra et bilde av en mus, til en figur, til å for eksempel holde en levende mus – og i prosessen kjenne at angstfølelsen avtar. Denne terapiformen har vist seg veldig effektiv, men avhenger av en rekke faktorer. – Det blant annet viktig at eksponering foregår på en forsvarlig og strukturell måte, for om man slutter et eksponeringsprogram når angsten er på sitt verste, kan dette gjøre vondt verre. Effektene av eksponeringsbehandling er såpass oppsiktsvekkende at OCD-teamet i Bergen i 2015 ble tildelt Psykologiforbundets pris «Årets Nyvinning» for deres intensivbehandling av angstlidelser og OCD.

 

Vil du utfordre egen angst?

Kjenner du på angstproblematikk og ønsker å utfordre deg selv, enten det er en frykt for tannlegebesøk, flyturer, eller edderkopper? Boken Trange Rom og Åpne Plasser er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål og er en lettlest og informativ bok som tar for seg angstproblematikk fra oppstandelse til behandling. I boken blir man presentert for forskjellige former for angst, de underliggende mekanismene til angstproblematikk, og hvordan man kan imøtekomme denne formen for problematikk. I tillegg tilbyr boken fine praktiske tips for hvordan å selv lage et treningsopplegg for å imøtekomme angst, utfordre egne irrasjonelle antakelser og følelser, og hvordan man kan trene seg opp til å bedre imøtekomme problematikken og avlære angstresponsen over tid.

 

Faren er ikke virkelig selv om fryktfølelsen er reell

Selv om fryktfølelsen er en sterk og reell følelse som oppleves som ekstremt ubehagelig, er ikke faren reell: Angst er i seg selv ikke skadelig selv om det kanskje kan føles slik. På helsenorge.no finner du mer informasjon om hvordan å imøtekomme angstproblemer og om hvilke behandlingstilbud som finnes der ute.

Vil du lære mer om psykologi

Relaterte innlegg