Hva har aper og mennesker til felles?

Hva har aper og mennesker til felles?

Studier har vist at både aper og mennesker gjør dårlige beslutninger om de blir urettferdig behandlet. Kanskje vi har enda mer til felles enn vi trodde?

Er aper like empatiske som mennesker?

Frans de Waal, primatolog, har studert sosial atferd i primater og andre pattedyr, samt skrevet flere bøker om temaet. Hans forskning har vist at mange primater har prososiale og empatiske trekk som man tidligere antok bare mennesker hadde. Han har blant annet vist at sjimpanser trøster hverandre hvis et av medlemmene av flokken er lei seg, at sjimpanser tilgir hverandre etter å ha sloss, samt at aper lærer seg å samarbeide for å oppnå mål som er belønnende for begge parter.

 

Aper er irrasjonelle når de blir behandlet urettferdig

Et av hans eksperimenter som har fått mest oppmerksomhet, ble publisert i Nature i 2003, og viser at aper ikke tillater urettferdig betaling. I eksperimentet ble to aper satt i gjennomsiktige bur ved siden av hverandre, og begge to skulle gjennomføre en enkel oppgave hvor de skulle gi en stein til forskningslederen mot belønning. Det apene ikke visste, men som de fort fant ut av, var at den ene apen ville bli belønnet med agurk, mens den andre ville få en drue som belønning for å fullføre oppgaven. Som vi mennesker, syns også aper at druer smaker noe bedre enn en liten agurkbit.

 

Lik lønn for lik innsats!

Etter at den første apen gjennomførte oppgaven, fikk agurkbiten sin, og så observerte at den andre apen fikk en drue for samme oppgave, begynte den å protestere. For å dobbeltsjekke at det ikke var blitt begått en feil, gjennomførte den første apen oppgaven igjen, men nektet å ta imot agurkbiten: i stedet kastet den agurkbiten på forskeren tilstede, og begynte å protestere kraftig ved å rive i buret og slå i gulvet. Den andre apen fortsatte glad og fornøyd, og mottok drue etter drue.

 

Irrasjonelt å takke nei til mat fordi andre får noe bedre?

Da samme eksperiment ble gjort på sjimpanser, ble det observert  at noen sjimpanser ikke ville motta druen før den andre sjimpansen også fikk druer som belønning. Eksperimentet viser er ikke bare prosisal atferd og et ønske om rettferdighet hos aper, men også et irrasjonelt valg gjort av apen som fikk agurk: Apen takker nei til mat kun på bakgrunn av at det er «urettferdig». Apen takker altså nei til mat, bare fordi en annen ape får noe bedre enn ham selv.

 

Er det bare apen som er dum nok til å protestere?

Du tenker kanskje at apen er dum for å protestere som den gjør? Vel, du kan trøste deg med at liknende effekt kan også ses i mennesker ved økonomiske beslutninger. Dette er blant annet demonstrert i forskning ved et såkalt «Ultimatumspill». Ultimatumspillet er et paradigme brukt i spillteori for å undersøke hvordan mennesker tar beslutninger når omstendighetene er urettferdige.

 

Litt til deg og mye til meg…?

I spillet er det to deltakere: en person som kalles «forslagsgiver», og en annen som kalles «beslutningstaker». Spillet går ut på at forslagsgiveren får en pengesum, la oss si 100 kroner, og skal fordele pengene mellom seg selv og den andre spilleren. Beslutningstakeren har som oppgave å godta eller avslå tilbudet: Hvis tilbudet godtas, får begge spillerne den pengesummen som er foreslått; avvises tilbudet, får ingen av spillerne penger.  Sett nå at forslagsgiveren tar 90 kroner selv og gir deg 10 kroner. Ville du godtatt tilbudet?

 

Mennesker avslår også urettferdige tilbud selv om de ikke har noe å tape!

Forskning på ultimatumspillet har vist at folk ofte avslår urettferdige tilbud. Hvis de blir tilbudt 20 kroner nekter de å ta imot, kun på bakgrunn av vissheten om at den andre personen får 80 kroner. Som vist i studien om apene, er dette et irrasjonelt valg: beslutningstakeren har ingenting å tape på å godta alle tilbud, og vil snarere tvert imot tjene penger på å godta ethvert tilbud forslagsgiveren kommer med. Derfor burde beslutningstakeren godta alle tilbud om penger, uansett hvor urettferdig de måtte være.

 

Dårlige beslutningstagere hvis emosjonelle konsekvenser

Det disse studiene viser er at mennesker, som aper, er dårlige beslutningstakere når det kommer til forventet nytte: Vi gjør ikke alltid beslutninger som resulterer i størst nytteverdi, som oftest på grunn av emosjonelle konsekvenser knyttet til valget.

Jeg vil lære mer om psykologiske faktorer

Relaterte innlegg