Appetittregulering

Appetittregulering

Stadig færre nordmenn er normalvektige. Vi overspiser. Men hvorfor gjør vi det? Kan det være at kroppene våre prøver å fortelle oss noe? Men at vi ikke hører etter? For å forklare hvorfor vi spiser mer enn vi forbruker, må vi ta biologien i betraktning. Kanskje er det slik at selv om magen blir fylt, blir vi rett og slett ikke biologisk mette? Ny forskning antyder at mat med lavt proteininnhold kan føre til overspising. Potetgull, smågodt, kaker, pommes frites og kjeks er eksempler på energitette matvarer med høyt innhold av fett og karbohydrater, men med lite proteiner.

Hjernen styrer sult og metthet

Appetitten vår styres fra hypotalamus, som er mottaksstasjon for både sult- og metthetssignaler. Her samles informasjon i form av hormoner fra fettvevet og fordøyelsessystemet sammen med nerveimpulser og sanseinntrykk fra omgivelsene våre. Resultatet oppfattes som: Spis – eller ikke spis.

 

Fordøyelsessystemet sier ifra når vi har fått nok

Hormoner som skilles ut i fordøyelsessystemet regulerer appetitten fra måltid til måltid. Når magesekken er tom, skilles det ut sulthormoner. Når magen fylles med mat, avtar sultfølelsen. Lenger ned – i tarmen – slippes flere titalls metthetshormoner ut som respons på et måltid. Hormonene virker via sult- og metthetssentret i hjernen, og på denne måten kan tarmen fortelle hjernen om kroppen har fått nok mat.

 

Sammensetningen av maten er viktig

Fettet i maten bremser tømmingen fra magesekken til tarmen. Dette holder oss mette lenger, og bidrar til at opptaket av glukose fra måltidet går saktere, slik at blodglukosen både stiger mindre og faller langsommere etter et måltid. Komplekse karbohydrater som inneholder fiber bidrar til metthet både ved å øke volumet i magesekk og tarm, og ved å påvirke utskillelsen av metthetshormoner. Protein er det næringsstoffet som metter best. En studie har vist at dersom måltidet inneholder nok protein, tar det lenger tid før sulthormonene skilles ut igjen, og man blir altså ikke like fort sulten igjen.

 

Proteinfattig kost kan gi overspising

Ny forskning på betydningen av protein i måltidene har gitt opphav til en interessant hypotese, «the protein leverage hypothesis». Hypotesen går ut på at vi har en spesifikk appetitt for protein, noe som kan forklares med at kroppen ikke har lagre av protein og at vi derfor er avhengige av å få tilført protein til hvert måltid. Dette konstante behovet for protein påvirker vår spiseatferd.

 

En studie så på hvordan ulik mengde protein i mat påvirket det totale energiinntaket hos normalvektige personer. Personene fikk fri tilgang til mat i forsøksperioden. Gruppen som fikk lavest andel protein (10% av total energi) i kosten hadde et 12% høyere inntak av energi totalt enn de som fikk 15% protein i kosten. Hoveddelen av det økte inntaket kom fra småspising mellom måltidene.

 

Det kan altså være slik at nok protein til hvert måltid er viktig for å unngå overspising. Det anbefalte inntaket av protein er i følge kostrådene mellom 10-20 %, men kanskje er nedre grense i laveste laget? Det er viktig å understreke at høyere inntak av protein enn anbefalt ikke er forbundet med helsegevinst, og er blant annet assosiert med økt risiko for hjerte og karsykdom.

 

Spis smart!

Hver dag må vi ta mange valg relatert til mat. Kanskje mange av matvarene vi velger gir en biologisk sult fordi det vi spiste ikke ga kroppen det den trengte? Det er et dårlig utgangspunkt for å motstå fristelser i et miljø der aggressiv markedsføring og tilgjengelighet av usunne matvarer dominerer.

 

Ny viten om sult- og metthetshormoner har utløst intens forskning i håp om å kunne tilby medikamenter som kan redusere appetitten hos overvektige personer. Men hva hvis vi i stedet kan bruke denne kunnskapen til å spise smartere?
Nok protein, fett og grove karbohydrater med fiber til hvert måltid kan altså motvirke trangen til å småspise på usunne og energitette matvarer mellom måltidene, og gjøre det lettere å motstå usunne fristelser i matveien.

Klikk her om du vil lære mer om ernæring

Relaterte innlegg