Den psykologiske overraskelsen kalt ‘Brexit’

Den psykologiske overraskelsen kalt ‘Brexit’

Fra et psykologisk perspektiv ville man ikke predikert at ja-siden skulle stikke av med seieren, snarere tvert imot. Dette skyldes kanskje en mekanisme kalt «status quo bias»: menneskets tiltrekning til å holde på det som allerede er, kombinert med en frykt for det nye og ukjente,

Etter Brexit

I en tidligere bloggtekst skrev førsteamanuensis Christopher White om Britenes vedtak om å forlate EU  – og hvordan folkemassene har latt seg lure av politikeres tomme løfter og fryktpropaganda. De politiske konsekvensene av Brexit er mange, og man frykter en dominoeffekt på tvers av Europa, der flere og flere land nå ønsker avstemninger for å løsrive seg fra unionen.

 

Hold på det du har

Begrepet ‘status quo’ betyr den eksisterende situasjon eller tilstand, altså slik ting er her og nå, og begrepet er mest brukt i sosialkulturelle og politiske sammenhenger. Psykologisk forskning har vist at mennesker har en sterk tendens til å holde på det som allerede er, selv om dette kanskje ikke er det beste alternativet tilgjengelig. Tidligere studier har blant annet presentert forsøksdeltakere for fiktive investeringer og pensjonsplaner, og vist at de har en sterk tendens til å holde på en investering eller pensjonsplan dersom de allerede innehar denne, sammenliknet med andre, bedre alternativer.

 

Når du arver en rik onkel

I et klassisk paradigme brukt av Samuelson og Zeckhauser (1988) ble deltakere presenterte for et fiktivt scenario hvor de hadde arvet penger fra en grandonkel. Deltakerne ble fordelt i to grupper, der den ene gruppen fikk beskrivelse av en rekke forskjellige mulige investeringer de kunne gjøre, mens den andre gruppen fikk vite at de allerede hadde gjort en investering i et fond, og spørsmål om de ville bytte til et annet fond. Begge gruppene fikk like beskrivelser av de forskjellige fondene. Resultatene fra forsøket viste at personer i status quo-betingelsen (som allerede hadde en investering i et fond) hadde en sterk preferanse for å holde på denne investeringsplanen i stedet for å investere pengene i et annet fond. Den andre gruppen, derimot, viste ingen preferanse for denne investeringsplanen, ettersom dette alternativet – objektivt sett – ikke var noe bedre enn de andre.

Endownmenteffekten

Det har blitt presentert flere forskjellige forklaringer på hvorfor mennesker har en slik preferanse for det som allerede er, og en av disse kalles «endowment-effekten». Endowment-effekten beskriver hvordan vi tillegger mer verdi til ting vi allerede eier, i kontrast til andre ting vi ikke eier. Dette har blitt demonstrert over flere studier, men et av de mer kjente eksemplene er fra Kahneman, Knetsch og Thaler (1990), hvor de viste at personer krevde dobbel betaling for et objekt de eide i motsetning til om de selv skulle kjøpe objektet.

 

Frykt for å angre

En annen forklaring på status quo ligger i det som kalles tapsaversjon: man er lite villig til å ta et valg hvor man kan risikere å miste det man allerede har, selv om denne risikoen er minimal. I tillegg har forskning vist at vi er redde for å gjøre et valg vi kommer til å angre ved senere tidspunkt, noe som kan forsterke menneskers preferanse for å ikke gjøre noe, men heller la ting «være som de er». Denne preferansen er så sterk at mennesker gjerne ønsker å holde på det de allerede har selv om et bedre og sikrere alternativ blir presentert: mennesker ønsker å holde på et usikkert alternativ (med relativt høy risiko) enn å skifte status quo til et objektivt mindre risikabelt alternativ, i frykt for å aktivt gjøre noe de kan angre på i ettertid.

Brexit flyter

Burde det ikke vært brakseier til nei-siden?

Så, hva sier den psykologiske forskningen om utfallet av folkeavstemningen i Storbritannia? Ut fra de forskningsresultatene presenterte her skulle man forvente at Brexit ville endt i brakseier til nei-siden, og at det britiske folk ønsket på holde på status quo. Meningsmålinger gjort i forkant av folkeavstemningen predikerte at også nei-siden kom til å stikke av med seieren. Slik ble det dog ikke, og med 52% av stemmene bestemte det britiske folket seg for at Storbritannia skulle forlate EU.

 

Brexit presenterte et paradoks

Status quo anses for å være det konservative alternativet, der man holder på det gamle til fordel for å prøve noe nytt. Brexit presenterte her et paradoks: det var konservative røster i Storbritannia som kjempet for en løsrivelse fra EU på bakgrunn av argumenter om blant annet innvandring og arbeidsledighet. White presenterte det slik i sin bloggtekst: mange av argumentene for Storbritannias løsrivelse fra EU var basert på frykten for en form for globalisering hvor de rike blir rikere mens de fattige blir fattigere. Akkurat hvorfor Brexit fikk gjennomslag er vanskelig å si fra et rent psykologisk perspektiv, ettersom litteraturen predikerer at det britiske folk ville hatt en preferanse for å holde ting slik de er, eller rettere sagt, var.

Klikk her for å lese om bachelorgraden i anvendt psykologi

Relaterte innlegg