Det intensiverte diktaturet

Det intensiverte diktaturet

Regimet i Beijing representer en skremmende hybrid-form av et tyranni. Å trenge gjennom slørene omkring denne nye typen av ettpartidominans, har vært Stein Ringens oppgave i en av årets viktigste bøker.

Av Bernt Hagtvet

Stein Ringen, Det perfekte diktatur. Kina i dag
Oslo: Scandinavian Academic Pres 2017, 317 s)
Terningkast fem

Helt siden Aristoteles har filosofer forsøkt på klassifisere politiske regimer. Aristoteles skilte mellom demokrati (styre av massene), oligarki (fåmannsvelde) og tyranni (diktatur av en eller flere). Disse styreformer hadde ulikt sosialt opphav. Disse begrepene har vært med oss siden.
Men det finnes overgangsformer og grensefelter. Vårt bortblæste laurbærblad til Oxford, statsviteren Stein Ringen, har kjent dette problemet akutt i sin disseksjon av det kinesiske diktaturet, det som ingen ikke lenger tør kritisere på grunn av landets økonomiske maktstilling.

 

KAPITALISTISK KOMMUNISTPARTI

Hvordan skal egentlig det nåværende maktberuste diktaturet i Beijing forstås? Et maktberust og ømskinnet kommunistparti som har ansvar for mellom 51 og 70 millioners død (avhengig av hvordan du regner) etter de maoistiske katastrofene på femti-og sekstitallet – dette selvrekrutterende maktapparat i allianse med søkkrike oligarker, hva er det for styre? Kapitalistisk kommunisme? Totalitær populisme? Massemobiliserende utviklingsdiktatur? Ekspansivt keiserdømme forkledt som sekulært militærregime?

 

ER VI FOR GODTROENDE?

Ringen setter seg fore å stikke hull på de fleste av våre illusjoner om Kina og unngår all Kinabegeistring. Vi har et overdrevent syn på Kinas økonomi. Kina har ikke avansert økonomisk i den grad lederne har påstått. I 2015 trengte den akkumulerte svakhetene i økonomien gjennom den illusoriske overflaten og manifesterte seg i børskrakket samme år.

 

BRUTALITET OG MAKTBRYNDE

Ringen tar avstand fra alle forsøk på å skjønnmale regimet. Han går nøye inn på den tiltakende undertrykkelsen av menneskerettighetsadvokater og –aktivister, der Liu Xiaobo bare er av mange ofre.
Brutaliteten mot dissidenter har økt. Kina kan ikke lenger beskrives eufemistisk som ‘autoritært’. Det er blitt mer og mer intenst. Etter hvert som veksten i økonomien avtok tok partiet i bruk klassiske maoistiske undertrykkelsesmekanismer: propaganda, politisk skolering og anti-korrupsjonskampanjer (ypperlig egnet til å styrke Xi Jinlings personfikserte nasjonalisme). Dette er koplet til et massivt overvåkingsapparat av nettet. Gutta i det kinesiske sannhetsministeriet er ivrig opptatt med å sensurere vestlige tidsskrifter og skrive om historien til nåtidig bruk.

 

PENSUM FOR VÅRE POLITIKERE

Styrken ved Ringens bok er at de er nøye empirisk fundert etter mange besøk i landet Dette bør bli en pensumbok for folk som stenger Daila Lama ute og som smisker for å få solgt laks. Og for Johan Galtung som har uttalt at Kina er et flerpartisystem.
Tilgi dem ikke, for etter denne boka vet de hva de bør vite.