Er isbading sunt eller skadelig?

Er isbading sunt eller skadelig?

Isbading betyr å bade i vann under 10 grader, og det blir mer og mer vanlig i Norge. Er det sunt å drive med isbading, eller kan det rett og slett være litt farlig? Forskning viser at det er mest farlig for uerfarne isbadere, og du bør i allefall ikke prøve det alene første gangen!

Høy toleranse for nedkjøling

Selv om kroppen har høy toleranse for å bli nedkjølt, kan det for uerfarne isbadere være farlig å hoppe ut i kaldt vann. I det man hopper ut i iskald vann vil blodgjennomstrømningen til huden reduseres med omkring halvparten. Samtidig vil pustingen hos særlig uerfarne isbadere øke kraftig når kroppen senkes ned i kaldt vann. Pustingen øker fra typisk rundt 7 liter per minutt til over 35 liter, og hos noen opp til 200 liter per minutt. Er dette farlig? Det som kan være greit å vite er at i en dansk studie som testet effekter av isbading på kroppen, så besvimte 2 av 16 uerfarne isbadere av det kalde vannet. Det å besvime i kaldt vann er livsfarlig, og et viktig råd for isbading er derfor at man alltid bør bade sammen med noen andre.

 

Endorfiner og lykkefølelse

Når man kommer opp av vannet etter isbading vil man oppleve at blodet igjen strømmer rundt i kroppen, og for mange kan dette oppleves som en god og varm lykkefølelse. Dette skyldes blant annet at blodet igjen strømmer ut i kroppen, og samtidig vil man få økt nivå av en gruppe hormoner som kalles endorfiner. Disse hormonene virker på mange måter som kroppens eget «morfin», og kan være en viktig del av den mange opplever som den gode følelsen av å komme opp av det kalde vannet.

 

Bedre helse?

Gir det å være en isbader bedre helse? Det er nok mange myter om at isbading bedrer helsen gjennom ulike virkninger på kroppen. Blant annet vil mange mene at man blir mindre forkjølet og får mindre luftveisinfeksjoner av å være isbader. Noen vitenskapelige studier har gitt indikasjoner på at dette kan stemme, samtidig som en nokså kjent studie har rapportert at isbadere har lavere nivå av insulin i blodet. Dette kan i teorien være gunstig ved å kanskje forebygge diabetes, men alle disse studiene er gjort over korte perioder. Motsatt har det nylig blitt publisert en stor studie fra Kina hvor isbadere over 30 år ble fulgt gjennom en periode på 20 år for å studere helse-effekter av isbading, og hovedresultatet i denne studien var at isbaderene hadde omtrent dobbelt så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag enn den vanlige befolkningen.

 

På den ene siden og på den andre siden…

Alle disse studiene er såkalte observasjonsstudier, og er ikke organisert slik at de gir sikre vitenskapelige data om helseeffekten av isbading – slik at det foreløpig er vanskelig å si om isbading er sunt eller ikke. Hvis man har lyst å prøve seg på isbading kan derfor gode råd være å bade i gradvis kaldere vann, og ikke begynne rett på iskaldt vann. Samtidig bør man alltid isbade sammen med andre, og man være forsiktig med isbading hvis man har hjertesykdom, lungesykdom eller er gravid. Og som alltid bør man være forsiktig med alkohol når man bader.

 

Ekstrem belastning -men bad i vei!

Samlet sett, til tross for at det er en ekstrem belastning på kroppen å bade i iskaldt vann er det ikke vitenskapelig dokumentasjon verken på at isbading er sunt eller usunt, og så lenge man følger rådene for «trygg isbading» er det trygt å isbade. Godt bad!

 

Hør forsker Magnus Aronsen snakke om isbading på Ekko i NRK P2

Vil du lære mer om hvordan organene virker? Les om årsstudium i medisin grunnfag

Magnus Aronsen forsker på kroniske hjertesykdommer

Isbader på vei
Forskning kan ikke vise til at det er sunt å isbade. Så lenge du ikke isbader alene og gradvis venner kroppen til å isbade, er det sannsynligvis ikke farlig heller. Godt isbad!