Er søtningsmidler bedre enn sukker?

Er søtningsmidler bedre enn sukker?

Det forlokkende konseptet «søtt uten kalorier» har gjort søtningsmidler til verdens mest brukte tilsetningsstoffer. Men er søtningsmidlene egentlig bedre enn sukker? Nyere forskning tyder på at du bør se nøyere på hvilke søtstoffer du inkluderer i kosten din.

Er energifrie søtningsstoffer skadelige?

Godkjente kunstige søtningsstoffer blir generelt regnet som trygge, i den betydning at stoffene ikke er giftige eller kreftfremkallende i de mengdene de er ment til å brukes. Søtningsstoffer er noen av de tilsetningsstoffer som er best testet, og det er fastsatt et akseptabelt daglig inntak (ADI) for de fleste av dem. ADI er den øvre grense for hvor mye man kan daglig innta av søtningsstoffet gjennom hele livet uten helserisiko, og grensen settes med en stor sikkerhetsmargin.

Søte tilfeldigheter

Sorbitol er et naturlig søtningsmiddel. Men er det bra?

Flere av de intense søtstoffene ble oppdaget ved rene tilfeldigheter. Sent på 1800-tallet jobbet Constantin Fahlberg som forsker ved Johns Hopkins University og eksperimenterte med biprodukterav kulltjære. I strid med god skikk forlot han laboratoriet uten å vaske hendene, og gikk hjem og spiste middag. Da han slikket seg på fingrene, merket han en intens søtsmak. Sakkarin var oppdaget, og Fahlbergs karriere tok en ny og uventet vending. Cyklamat, aspartam og sukralose ble oppdaget på lignende måter.

Bruken av søtstoffer har i nyere tid blitt svært utbredt. Hensikten var at de skulle redusere energiinntak og normalisere blodsukker uten å gi avkall på det søte. Men ble det slik? Overraskende nok tyder flere studier på at kunstige søtstoffer kan forsterke problemene de var ment å løse, og dermed sabotere våre anstrengelser for å leve sunt.

Søt smak uten energi kan føre til overspising.

Forsøk har vist at hvis man spiser eller drikker noe søtt før et måltid, øker appetitten. Det er smaken av noe søtt som utløser appetitt-økningen, så dette vil gjelde for både sukker og søtstoffer. Søtstoffer kan se ut til å ha en sterkere effekt enn sukker, men forskningen viser her noe sprikende resultater.
Søtstoffer kan også påvirke vårt matinntak via hjernens belønningssystemer. Når vi spiser frigjøres hormonet dopamin, som gir en følelse av glede og velvære. Kunstige søtstoffer gir lavere frigjøring av dopamin enn sukker, og hvis man ikke får denne ettertraktede belønningen, stimuleres man til å spise mer. Siden alle søte stoffer – naturlige eller kunstige – virker på de samme reseptorene, vil denne effekten gjelde for alle intense søtstoffer.

Hvor mye godteri kan du spise egentlig?

Kunstige søtningsstoffer kan endre tarmfloraen og medføre glukoseintoleranse

Sammensetningen av bakterier i tarmen er viktig for helsen vår. Tarmfloraen endrer seg som følge av vårt kosthold, miljøpåvirkning og hvilke medisiner vi tar. Når tarmfloraen er endret i en negativ retning, kalles det dysbiose. Dysbiose er satt i sammenheng med en rekke sykdommer, inkludert diabetes. Kunstige søtningsstoffer kan endre sammensetningen av bakterier i tarmen vår, og på den måten gjøre oss mindre tolerante for glukose. Ved glukoseintoleranse må kroppen produsere mer insulin for å regulere glukosenivået. Dette kan føre til diabetes og tilhørende økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ikke alle søtningsstoffer er like

Søtningsstoffer kan altså stimulere til økt energiinntak og gi redusert glukosetoleranse, og dermed bidra til å fremme nettopp de problemene de skulle løse. Betyr det at alle søtstoffer er ut? Ikke nødvendigvis.
Søtstoffet Erythriol ser ut til å være et av de foretrukne alternativene. Erythriol forekommer naturlig, i små mengder, i noen fermenterte matvarer og det er ikke påvist skadelige virkninger av stoffet. Tvert imot tyder studier på at stoffet kan ha en gunstig effekt, da det kan redusere oksidativt stress og forbedre funksjonen til cellene i blodårene våre.
Stevia ble godkjent i Norge i 2012, og er det nyeste på markedet av våre intense søtstoffer, selv om bruken av planten går langt tilbake i historien. Det er ikke påvist noen skadelige effekter av stoffet, og en studie på rotter antyder at stevia faktisk kan bedre insulinsensitivitet, men denne effekten må støttes av flere studier før vi kan trekke konklusjoner.

Søtsug kan avlæres

 

Det er også slik at alle søte stoffer forsterker søtsug og avhengighet, rett og slett fordi de er søte. Gjentatt eksponering trener opp vår smakspreferanse, og det er vist at dersom nivåene av sukker reduseres over flere uker, reduseres også preferansen for søt mat. Vi er altså vanedyr, og å avvenne oss det tillærte behovet for søtt kan være et stort og riktig skritt mot bedre helse. Brus står for det meste av bruken av søtstoffer, og å ta et oppgjør med sine brusvaner kan være en god investering i egen helse. Et smart skritt i riktig retning er å blande ut søt eller søtet drikke med kullsyret vann, og gradvis øke mengden vann ettersom man venner seg til et lavere nivå av søtsmak. Vann er fortsatt den beste tørstedrikk.

Vil du lære mer?

Les mer om bachelorstudier i ernæringsfysiologi på Bjørknes Høyskole

Les om nettstudier i ernæring på Bjørknes Høyskole

Kilder:
Suez et. al 2014
Yang 2010
Swithers og Davidson 2008
Tellez et. al 2013
Den Hartog 2010
Nir Flint et. al 2014
Anton et. al 2010