Ernæringsrelatert bistand – et underprioritert arbeid

Ernæringsrelatert bistand – et underprioritert arbeid

1 av 8 mennesker er overvektige. Samtidig er 1 av 9 mennesker kronisk sultne. 51 millioner barn lider av akutt matmangel, og 1 million barneliv går tapt hvert år på grunn av sult. Norge er det tredje største giverlandet for utviklingshjelp, men under ½ prosent av den norske bistanden går til ernæringsarbeid. Det er gode grunner til å endre prioriteringene.

Behov for ernæringsrelatert bistand

Nylig ble «Global Nutrition Report 2015» lansert i Norge, sett i lys av vår bistandspolitikk. Rapporten er en årlig oppsummering og vurdering av den globale innsatsen for å bedre ernæring, her er de fire viktigste argumentene for økt satsing på ernæring:

 

Satsning på mat og ernæring er en menneskerettighetsforpliktelse

Tilgang på nok, næringsrik og trygg mat er en menneskerettighet, og myndighetene er forpliktet ovenfor sin befolkning til å ivareta disse. Det innebærer å bruke det maksimale av ressursene til å sikre at alle mennesker, til enhver tid, har stabil tilgang på næringsrik mat. Når mennesker sulter er dette i praksis et brudd på menneskerettighetene.

 

Underernæring rammer barna hardest

Barnedødelighet et alvorlig globalt problem. I Afrika sør for Sahara dør 1 av 12 barn før sin femte bursdag. I 2015 døde 16 000 barn hver eneste dag. I 45 % av alle tilfellene hvor barn dør før fylte tre år er underernæring en underliggende årsak. For å få bukt med dette må ernæringsarbeid settes høyere på agendaen. Slik kan 1 million barneliv kan reddes årlig.

 

Forbedret ernæringsstatus kan redusere fremtidig fattigdom

Underernæring går i arv fra generasjon til generasjon. En underernært mor vil bære frem et underernært barn, og allerede når barnet fødes vil det være mer utsatt for infeksjonssykdommer og død, ha større risiko for redusert mental kapasitet, og dermed økt risiko for å leve sitt liv i fattigdom. Satsning på ernæringsarbeid kan bryte denne onde sirkelen.

 

Bedre ernæringsstatus gir økonomisk gevinst

En befolkning med god ernæringsstatus vil ha bedre helse og være bedre rustet til å takle sykdom og nedgangstider. Dette er viktig for et lands økonomiske produktivitet. Samtidig er kostnadene forbundet med feilernæring skyhøye. Beregninger viser at hver krone som investeres i ernæringsarbeid gir 16 kroner tilbake.
Les hele rapporten her

Les om global ernæring i Tanzania

Relaterte innlegg