Hvordan forstå det amerikanske presidentvalget? Slik velges presidenten del ll

Hvordan forstå det amerikanske presidentvalget? Slik velges presidenten del ll

La oss gå mer i detalj for å forstå hvordan amerikanerne skal velge sin president i november 2016. I forrige blogginnlegg kunne du lese om det føderale systemet der hver deltstat velger sin presidentkandidat ut i fra et antall valgmenn (basert på delstatens folketall)

Les det første blogginnlegget for å forstå presidentvalget her

 

Hva innebærer det føderale systemet?

Dette var et av den amerikanske grunnlovens mange kompromisser, ment som den gylne middelvei mellom det å la Kongressen velge presidenten og det å overlate denne viktige oppgaven til de upålitelige massene. Det var nemlig en del grunnlovsfedre som ikke helt stolte på de upålitelige massene (det sier seg jo selv, de er jo upålitelig) en intuisjon som for øvrig virker meget forutsigende hva gjelder årets valg. Uansett. Dette kompromisset gjør jo at visse delstater er viktigere enn andre i denne prosessen, men kanskje ikke på den måten man skulle trodd. Mens California, som er en meget stor delstat, altså avgir hele 55 valgmenn, avgir lille Iowa kun seks valgmenn. For å vinne presidentvalget må en kandidat få tildelt 270 valgmenn, av totalt 538. Dermed skulle man tro at California er viktigere enn Iowa. Men det er den på en måte ikke.

 

Partidelstatene endrer ikke parti

Mange delstater er solide partidelstater. California stemmer demokratisk, mens Texas, med sine 38 valgmenn, stemmer republikansk. Dette endrer seg ikke (i hvert fall ikke i år, selv om man skal være forsiktig med å gjengi såkalt «konvensjonell visdom» i et valgår der all konvensjonell visdom om det amerikanske presidentvalget er snudd på hodet). Dermed kommer hverken Trump eller Clinton til å bruke mye tid eller penger i disse delstatene. (Igjen, la meg bare få understreke at dette er et uvanlig år og at jeg så absolutt ikke vet hva Trump planlegger til høsten. Kanskje tilbringer han hele høsten i Texas. Kanskje kommer Texas til å endelig bli en egen nasjon. Hva vet jeg.)

 

USA_delstater_valgmennVippestatene -det motsatte av partidelstater

Ulike valganalytikere opererer med ulike delstatsoversikter, men denne nettsiden kan være hjelpsom. Slik det ser ut nå har Clinton circa 217 valgmenn i lomma, mens Trump har rundt 191 valgmenn. Dette betyr at det kjempes om resten (altså 130, mattegenier). (Tallene er tatt fra 270towin.com.)  Vi må altså ta en nærmere kikk på de såkalte «vippestatene» – de delstatene som gjerne skifter mening fra presidentvalg til presidentvalg – for å se hvor presidentvalget avgjøres. I tidligere år har det vært så mange som tretten vippestater (listet i geografisk rekkefølge fra sørøst til nordvest):

 

Et uvanlig valgår

Men som hintet om tidligere i denne artikkelen så er jo dette et uvanlig valgår i USA. Omtrent ingen trodde Trump kom til å vinne den republikanske nominasjonen (les for eksempel Nate Silvers unnskyldning/forklaring her). Men, det er jo ikke fordi alle som skriver om og forsker på amerikanske valg er dumme, elitistiske eller *velg-eget-adjektiv*. Som Silver skriver så er Trump et uvanlig fenomen og i følge de tidligere gjeldende politiske lover skulle han ikke blitt nominert. Dermed bryter hans nominasjon med det vi tidligere har kjent som konvensjonell visdom i amerikanske presidentvalg (for eksempel at man ikke kan være for ekstrem den ene eller den andre veien for å vinne et stort partis nominasjon i et toparti-system som trenger sentrum for å vinne selve presidentvalget).Demokratene VS republikanerne

Kan Trump skape flere vippestater?

Så det kan jo være at Trumps uvanlige kandidatur fører til at vippestatene blir andre enn dem vi ser i dag. På Bjørknes Høyskole kommer vi til å diskutere dette uvanlige valgåret hyppig til høsten. På Freds- og konfliktstudier og Internasjonale studier setter vi politiske hendelser i sin rette historiske kontekst og innprenter en sunn skepsis til tabloide media-fremstillinger av kompliserte politiske fenomener (som for eksempel bruk av overflatisk/misvisende statistikk som nevnt overfor). Jo mer informasjon som blir tilgjengelig for vanlige nyhetskonsumenter, jo viktigere blir det å kunne evaluere og analysere denne informasjonen, for å skille klinten fra hveten. Dette er ferdigheter studentene våre jobber mye med, og for å si det slik: Vi får ikke mindre å gjøre her til høsten…

Les mer om internasjonale studier

Relaterte innlegg