Hjernebarken: Sjefen over alle sjefer

Hjernebarken: Sjefen over alle sjefer

En menneskehjerne veier rundt 1400 gram. Det ytterste laget av storehjernen kalles hjernebarken, er 2 til 5 millimeter tykk og utgjør en ganske så beskjeden del av hjernens totale volum. Hjernebarken kunne faktisk nesten – om ingen hadde tatt seg bryet med å undersøke den nærmere – blitt tatt for kun å være et beskyttende lag. Sannheten er imidlertid at mye av det som gjør mennesker til mennesker ligger nettopp i hjernebarken – og kanskje særlig i delen som ligger helt i front.

Forfatter: Didrik Bakke Dukefoss, foreleser på medisin grunnfag

Hjernens CEO

Hjernebarken kan deles inn flere lapper, og disse lappene har alle viktige arbeidsoppgaver. Bakhodelappen tar i mot informasjon fra øynene, og er dermed helt sentral for synssansen. Foran sentralfuren finner man det som heter motorisk hjernebark, og den er nødvendig for viljestyrte kroppsbevegelser. Bak sentralfuren ligger sensorisk hjernebark, som har som oppgave å prosessere sanseinformasjon fra kroppen. Og slik fortsetter det; oppgaver som språkforståelse, hørsel, romforståelse også videre er også tildelt områder i hjernebarken. Etter bearbeiding i sitt område, blir informasjonen fra de forskjellige områdene sendt til sjefen. Og hjernens sjef er på mange måter den fremre delen av pannelappen. Her blir informasjonen samlet, tolket og vurdert, og det er her avgjørelser blir fattet.

 

Personlighetsendrende kirurgi

På 1930-tallet utviklet en portugisisk nevrolog ved navn António Egas Moniz en ny type kirurgi som skulle ha potensiale til å helbrede alvorlig mentalt syke. Denne kirurgien, som i dag er best kjent under navnet lobotomi, gikk ut på å fjerne koblinger mellom fremre delen av pannelappen med resten av hjernen. Et slikt inngrep skulle i prinsippet gjøre en svært utagerende og vanskelig psykiatrisk pasient til en helt rolig og fattet person som var lett å ha med å gjøre. Problemet var bare at disse pasientene i virkeligheten heller ble nokså sløve, og at de intellektuelt sett gjerne ble satt langt tilbake. Personligheten var rett og slett blitt en annen. Død som følge av denne kirurgien var dessuten heller ikke en helt uvanlig komplikasjon, og i Norge sluttet man med lobotomi på 70-tallet.

Hjernebarkens lapper. (Fra Qybele/Menneskekroppen, fysiologi og anatomi, Olav Sand ; Øystein V. Sjaastad ; Egil Haug m.fl.)
Hjernebarkens lapper. (Fra Qybele/Menneskekroppen, fysiologi og anatomi, Olav Sand ; Øystein V. Sjaastad ; Egil Haug m.fl.)

Skadelig informasjon

Mange viktige oppdagelser innenfor hjerneforskning har blitt gjort på grunnlag av observasjoner av pasienter som har fått operert bort eller på et eller annet vis har skadet en del av hjernen. Gjennom å studere bortfall av funksjoner som følge av disse endringene, har man dermed kunnet identifisere hvilke hjerneområder som gjør hva. En pasienthistorie handler om en mann som gradvis begynte å oppføre seg veldig rart. Hele livet hadde han vært en sympatisk og omsorgsfull mann som var godt likt av alle. Nå var han blitt av typen som kjeftet på kona, ignorerte barna og var frekk og utfordrende overfor kollegaene på jobben. Og han ble verre og verre å ha med å gjøre for hver dag som gikk. Dermed gikk det som det måtte gå; familien forlot han, og etter hvert fikk han også sparken fra jobben.

 

En snartenkt fastlege

En dag fortalte mannen fastlegen om hva som hadde skjedd både på privaten og på jobb, og legen fikk etter hvert en mistanke om at noe ikke var helt som det skulle være – han synes han hadde merket at mannen ikke var helt som før. Kanskje litt krassere. Muligens litt mer kritisk i tonen. Legen syntes det var vanskelig å sette fingeren på noe, men bestemte seg etter hvert for å sende mannen til en MR-undersøkelse av hodet. Det viste seg i dette tilfellet å være en meget god idé.

To kirurger planlegger ”psykokirurgi i 1941 (Kilde: Wikipedia)
To kirurger planlegger ”psykokirurgi i 1941 (Kilde: Wikipedia)

Funnet

Da radiologen åpnet mannens MR-bilde på PC-en sin så hun med en gang en svær svulst. Denne lå rett på innsiden av skallen ved pannen. Mannen ble derfor sendt videre til en nevrokirurg, og i løpet av ikke så mange dagene var svulsten operert bort. Dette var en godartet svulst, en svulst som ikke sprer seg til andre organer, og som derfor som regel er mye mindre farlig enn en ondartet svulst. Denne svulsten hadde ligget og presset på mannens fremre hjernebark, og dermed gradvis undertrykket dens funksjon mer og mer. Nå som den var ute, snudde imidlertid utviklingen. Mannen fant sakte, men sikkert tilbake til sitt gamle, gode jeg. Sammen med fastlegen fortalte han familien om hva som hadde skjedd, og både kona og barna klarte etter dette å tilgi ham.

 

Tungt lederansvar

Gjennom rollen som administrerende direktør for kroppen har den fremre delen av hjernebarken en utfordrende og viktig rolle hos det moderne mennesket. Impulser skal kontrolleres og avgjørelser skal fattes, og man kan i det hele tatt si at viktige deler av ens personlighet har utgangspunkt her. Likevel blir det kanskje litt feil å legge skylden på disse få kubikkmillimeterne med hjernemasse når man har tatt en dårlig avgjørelse – eller?

Vil du lære mer om hjernen? Les om medisin grunnfag

Relaterte innlegg