Hva er biorytmedietten -og kan den inngå i en sunn livsstil?

Hva er biorytmedietten -og kan den inngå i en sunn livsstil?

Myter og påstander om kosthold og sunnhet skaper ofte overskrifter, og hver eneste dag blir vi eksponert for «helse»-faglig innhold fra ernæringseksperter og andre som ønsker å uttale seg i media. Likevel har vi aldri vært tykkere, og midjemålet stiger i takt med tilgjengeligheten av mat og mindre fysisk aktivitet i hverdagen. Hvordan påvirkes vi av kroppens egen klokke og hva er betydningen av kunstig belysning på kropp og helse?

Børge Fagerlis biorytmediett er  hverken revolusjonerende eller en quick fix; tvert i mot, mange av hovedprinsippene bak biorytmedietten bør faktisk inngå i Ola Nordmanns hverdag og livsstil. Derfor avviker ikke denne «dietten» særlig mye fra myndighetenes anbefalinger omkring ernæring og helse.

 

Konstant eksponering av kunstig belysning påvirker oss!

Helt sentralt i filosofien bak biorytmedietten er den konstante eksponeringen av kunstig belysning i dagens samfunn, og hvordan dette påvirker alt fra matinntak, søvn og fysisk (in)aktivitet. Fagerli hevder at dette lyset påvirker kroppens egne rytme, og at synkronisering av mat og dagslys er nøkkelen til optimal helse. Eksempelvis hevder Fagerli at mennesker som blir plassert ute i naturen, uten mobil, klokke og andre elektroniske verktøy, opplever en betraktelig større forbrenning – hovedsakelig på grunn av at kroppens rytmeforstyrrelser reverseres og utskillelsen av appetitthormoner er med i tråd med kroppens behov fremfor kroppens lyst til mat.

 

Skjermbruk og biorytmeBruker du mye tid foran skjermen?

Nå er det jo en gang sånn at mange av oss ikke har mulighet, eller spesielt lyst, til å leve som en «huleboer» ute i skogen og jakte mat fra skogens skattekammer. Men, vi burde likevel overveie hvor mye tid vi faktisk bruker foran tv- eller dataskjermen hver dag. Og ikke minst, hvor mye tid bruker vi egentlig på mobilen og alle dens fantastiske og sosiale kommunikasjonskanaler? I følge Fagerli sjekker Ola Nordmann mobilen i gjennomsnitt 220 ganger per dag, og har du ikke installert en app som sender ut «naturlig» lys, vil skjermlyset påvirke melatoninutskillelsen og medvirke til rytmeforstyrrelsene.

 

Maten vi spiser kan påvirke biorytmen

I tillegg hevder Fagerli at maten vi spiser også påvirker biorytmen. I følge ham er det optimale spisevinduet er mellom kl 7-9 og kl 19-21, som blant annet begrunnes med at kroppen har behov for en slags «renselsesprosess» (autofagi). Flere studier har undersøkt effektene av dette, og det blir foreslått at 12-timers faste bedrer immunforsvaret ved at syke celler blir «tagget» og fjernet av immuncellene. Fagerli presiserer videre at det er viktig å spise regelmessig (hver 3-4 time), og at de som er mer aktive har (ikke overraskende) behov for mer karbohydrater enn de som er mer stillesittende. I tillegg er det viktig at det siste måltidet inneholder mest protein, da blant annet karbohydrater kan «resette» biorytmen og medføre forstyrrelser.

 

Gode vaner i henhold til biorytmedietten kan oppsummeres på følgende måtetrening og skjerm

(gjengitt etter Fagerlis presentasjon)

1. Unngå junkfood
2. Drikk vann og unngå sukkerholdige drikke. Kaffe og te uten sukker er ok.
3. Spis mer plantekost (grønnsaker, frukt, bønner, linser, poteter)
4. Vær i fysisk aktivitet i minimum 20 minutter hver dag, og gjerne mer
5. Prioriter søvn. Ha faste leggetider og stå opp på samme tidspunkter uansett ukedag.
6. Mindfull eating – det vil si ta at man skal ta seg god tid til tygge og smake på maten.
7. Spis mat med så få ingredienser som mulig, og bare dem du kan uttale navnet på.
8. Spis til faste tider og ikke for sent
9. Involver venner og familie – lag mat med kjærlighet og spis maten sammen

 

Kostens sammensetning påvirker metthet, energinivå og vekten

Fagerli snakker om hvordan makronæringsstoffer og kostens sammensetning påvirker metthet, energinivå og vekten. Blant annet blir hormonet orexin, som gjør deg våken og mer fokusert, samt øker energinivået og forbrenningen, påvirket av kostens proteininnhold. Et høyt proteininntak er relatert til en høyere utskillelse av orexin, mens svingninger i blodsukkeret og et høyt fettinnhold reduserer orexin og gjør deg mer trøtt. I tillegg hevder Fagerli at flere studier peker i retning av at LCHF reduserer energinivået sammenliknet med et høyfiber-kosthold, og at frukt (og fruktose) øker orexinnivåene i kroppen.

sulten eller trøtt?

Trøtt eller sulten?

I følge Fagerli er trøtthet sannsynligvis en evolusjonær sult-kompensasjon, som var meget nyttig for urtidsmennesket, da tilgangen på mat var meget begrenset. I dagens overflodssamfunn kan det derfor være smart å treffe valg som gjør at trøttheten ikke melder seg, og at man har overskudd til dagens gjøremål og plikter – og samtidig være opplagt nok til å gjennomføre den planlagte treningsøkten.

Sunne, vedvarende holdninger om mat og trening

Fagerlis biorytmediett dreier seg derfor i all hovedsak om både innstillingen til mat og trening, og om å leve etter noen prinsipper som kan øke energinivået, samt bedre søvn og livskvalitet. Logisk nok er disse prinsippene meget like myndighetenes allerede eksisterende anbefalinger om kost og fysisk aktivitet, men det er likevel noen av hovedelementene i Fagerlis «filosofi» som fortjener anerkjennelse og økt fokus i dagens samfunn. Selv om ordet «diett» selger aviser og får mye oppmerksomhet i media, ville nok et annet ordvalg være mer passende. Biorytmedietten er ikke en diett eller quick fix; – det er en vedvarende livsstil med sunne holdninger og prinsipper som alle – uansett alder, kjønn og etnisitet, burde leve etter.