Hva er bystander-effekten?

Hva er bystander-effekten?

Visste du at en person i nød har mindre sannsynlighet for å få hjelp dersom det er mange som ser på? Den psykologiske effekten som spiller inn kalles bystander-effekten. Er du selv tilskuer til en hendelse, vil du også kanskje tenke at noen andre enn deg selv burde gripe inn.

Illustrasjonsbildet er hentet fra: historyandheadlines.com

Hvem bryr seg?

TV2-serien ‘Hvem bryr seg’ skapte medieinteresse i oktober 2014. I serien ble intetanende forbipasserende filmet med skjult kamera mens de ble vitner til hendelser der personer falt om på åpen gate eller ble trakasserte. Hvem stopper opp og hjelper en tilsynelatende livløs person på gata?  Hvem griper inn når en mørkhudet kvinne blir utsatt for rasisme? Til manges overraskelse var det relativt få som grep inn når de observerte slike hendelser. Mange registrerte det som skjedde, men latet som ingenting og gikk forbi, eller ble tilskuere. Hvorfor har det seg slik? Er vi alle dårlige mennesker som ikke bryr oss om andres ve og vel? Svaret er, som du sikkert gjettet, ikke så enkelt.

 

Dette er bystander-effekten:

I psykologien beskrives denne tendensen – der personer observerer noen i nød eller liknende og ikke griper inn – som bystander-effekten. Denne effekten viser – paradoksalt nok – at sannsynligheten for at noen stopper opp og hjelper til minker jo flere personer som er til stede. Får du et illebefinnende midt i Karl Johan, er det med andre ord mindre sannsynlig at du får hjelp enn om det om det samme skjer på en kafé med bare to gjester. Det at andre mennesker er til stede gjør altså at folk rett og slett avstår fra å hjelpe.

 

Har du hørt om Kitty Genovese?

Det som senere ble kalt bystander-effekten ble blant annet illustrert i det klassiske eksempelet om kvinnen Kitty Genovese som ble knivstukket utenfor sin leilighet i New York i 1964. Drapet ble bevitnet av over 30 tilskuere, ingen forsøkte å stoppe det. Saken gjorde psykologer oppmerksomme på fenomenet, og i 1968 publiserte Bibb og Latané artikkelen som forklarte hvorfor ingen grep inn.

 

Ansvarsspredning

Siden 1968 har mange forklaringer vist hvorfor vi ikke griper inn  når det er mange andre til stede. En av forklaringene er at vi kan oppleve situasjonen som tvetydig: vi stiller spørsmålstegn til hvor nødvendig det er at nettopp vi skal gripe inn på bakgrunn av alvoret i situasjonen. I Kitty Genoveses tilfelle kan vi trygt si at situasjonen var nokså klar: en kvinne blir knivstukket, og noen burde gripe inn. Her kommer en annen sosialpsykologisk effekt inn i bildet, kalt ansvarsspredning eller ansvarsfraskrivelse. Dersom flere personer er til stede, vil du som tilskuer kanskje tenke at noen andre vil gjøre noe. I tillegg vil du kanskje føle at du ikke har kompetanse til å håndtere situasjonen, og at mer kompetent personell (politi eller leger) heller burde gjøre noe.. Når alle tenker slik vil dessverre ingen gripe inn, slik eksempelet om Kitty Genovese viser.

 

Ta ansvaret selv!

Så, hva skal vi lære av dette? Dersom du har sett «Hvem bryr seg» på TV og tenkt at personen som går forbi de som trenger hjelp er en «idiot for ikke å hjelpe til», så viser det seg altså at de aller fleste av oss er idioter som ikke hjelper til. Det at du vet om denne effekten, og har hørt eksempelet om Kitty Genovese, bidrar kanskje til at du blir en av de som faktisk tar ansvaret selv og hjelper den som trenger det. Uavhengig av hvor mange andre  som ser på!

Vil du lære mer om psykologiske effekter?

Relaterte innlegg