Hva skal du bli når du blir stor?

Hva skal du bli når du blir stor?

Like fast som gode nyttårsforsetter, er utdanningsmessene som avholdes i de største byene i januar og februar hvert år. Universitetene og høyskolene skal forsøke å overbevise deg om at du bør velge akkurat deres lærested. Alle har fine studiekataloger og det virker umulig å velge. Er det like greit å holde seg unna?

 

Tre gode grunner til å komme på utdanningsmessene

På utdanningsmessen møter du studierådgivere og studenter fra norske og utenlandske universiteter & høyskoler, videregående skoler, opplæringskontorer, folkehøyskoler, ulike organisasjoner og bedrifter. Du kan spørre om studiestøtte, opptakskrav, søknadsprosedyrer, hva du kan søke på, søknadsfrister, kostnader ved studiestedet og så videre. Du får selvsagt høre om alle mulighetene som venter på deg etter du har fullført videregående. Så mange er mulighetene at det virker uoverkommelig å tro at du skal klare å velge en ting!  Skolen din har sagt at du må være på messen i to timer til, selv om du ikke vet hva du har lyst til etter videregående og derfor ikke aner hvem du bør snakke med eller hva du skal spørre om. Her har du tre gode grunner til hvorfor du bør ta noen runder på messen og ikke sette deg i kafeen og vente til du kan dra hjem.

 

1. Du får informasjon fra de som kan høyere utdanning

På utdanningsmessa møter du både studierådgivere og studenter. Studierådgiverne kan gi deg oversikt og tips til hvilke studier som kan passe for deg. De har mye mer konkret informasjon om høyskolen eller universitet de jobber for enn rådgiveren på din videregående skole. Studentene kan fortelle om sin studiehverdag, studentmiljøet og sitt eget fagområde. Husk at det som passer for en student ikke nødvendigvis er riktig for deg, derfor er det lurt å snakke med flere.

 

2. Du forstår at du ikke trenger å vite hva du vil bli når du blir stor -enda!

Du velger ikke nødvendigvis yrke når du velger utdanning. Ingen kan vite hvordan det er å studere et fagområde før du faktisk har startet. Kanskje du velger feil -da har du uansett lært noe. (Du kan få støtte fra Lånekassen i til sammen 8 år). Dersom du er usikker på hva du vil kan det være lurt å starte du med et årsstudium, og ikke gyve løs på en hel grad og et langt studieløp med en gang. Etter et årsstudium sitter du igjen med 60 studiepoeng, vitnemål og er adskillig klokere enn du var før du startet. Ganske sikkert vet du enda mer om hva du vil og ikke vil.  Det tar tid, modning og erfaring å bli en god student. Studierådgiverne vil trygge deg på at du ikke har det travelt.

 

3. Du blir fulgt opp av studierådgiveren i etterkant av messene

På utdanningsmessene får du oversikt over mange av mulighetene som finnes a i Norge og utlandet. Du finner helt sikkert spennende læresteder som du aldri har hørt om før, og nå vet du hva du må få til for å komme inn på det universitetet du hadde sett for deg. Du har sekken full av studiekataloger, og hodet fylt med informasjon det er umulig å huske.  Mange høyskoler og universiteter tilbyr studierådgivning etter messene slik at de kan fortelle mer og du kan stille flere spørsmål. Du kan ta med mamma eller en kamerat, så er det flere som husker hva det er lurt å spørre om. 8. mars er det Åpen Dag på de fleste høyskoler og universitet i Oslo-området. Åpen Dag er enda en fin anledning til å se seg om på campus der det er aktuelt for deg å studere.

 

Møt Bjørknes Høyskole på utdanningsmesse i 2016:

Her finner du oversikt over hvilke byer vi besøker.

Lillestrøm 11.-12. januar

Sandefjord 21.-22. januar

Stavanger 25.-26. januar

Bergen 28.-29. januar

Trondhjem 4.-5. februar

Tromsø 11.-.12. februar

Oslo 17-18. februar

 

Bestill gratis studierådgivning ved Bjørknes Høyskole

Les mer om utdanningsmessene på tautdanning.no her