Idealister med et ønske om å redde verden

Idealister med et ønske om å redde verden

De to tidligere Bjørknes Høyskole-studentene Cecilie Kjeldsberg (bachelor i ernæring) og Rune Andrè Tveit (bachelor i freds- og konfliktstudier) har startet opp organisasjonen Better Living Projects. De har mål om å skape arbeid for 40 kvinner i den indiske byen Sujata innen 2023. Her forteller de hvordan ideen og organisasjonen ble til, og oppfordrer studenter til å engasjere seg både under og etter studietiden.

Skrevet av tidligere Bjørknes Høyskole-student Cecilie Kjeldsberg

En idè blir født: Better living Projects

Ideen om nystartede Better Living Projects ble til mens Rune tilbragte 5 måneder som backpacker i India. Han var kommet til delstaten Bihar, og befant seg i byen Bodhgaya, kjent som stedet hvor Buddha oppnådde opplysning. Igjennom Pankaj Kumar, en av de første personene han møtte på da han kom til Bodhgaya ble han introdusert for Sujata landsbyen, en liten landsby som var oppkalt etter hun som lærte Buddha ’Den Gylne Middelvei’. Planen var opprinnelig å etablere et gjestehus i landsbyen som på sikt kunne generere nok midler til å drive et tekstilprosjekt for kvinner og utdanning for barna deres. I løpet av høsten, mens vi utarbeidet en forretningsplan for organisasjonen, innså vi raskt at vi hadde mer å tilby i utformingen av en etisk tekstilbedrift for kvinner.

 

40 arbeidsplasser skal skapes

To år senere har Rune og jeg skaffet oss kontorplass på Tøyen Startup Village, med et klart felles mål: å skape arbeid for 40 kvinner som tekstilarbeidere i Sujata landsbyen innen 2023. I samarbeid med et design-team og en lokal organisasjon skal det produseres etiske tekstilprodukter i India, som så skal selges på det norske markedet. På den måten kan vi dekke et behov for arbeidsplasser for kvinner i Sujata landsbyen, og en økende etterspørsel på tilgang til etiske tekstilprodukter i Norge. Vi har nettopp kommet hjem fra et tre ukers langt feltbesøk i Bodhgaya, hvor vi ble kjent med den lokale konteksten og fikk kartlagt gjennomførbarheten til prosjektet vårt. Under feltturen fikk jeg klarhet i mye, spesielt under kveldsrefleksjonene på taket til gjestehuset vårt. Det var i den sammenheng at tittelen på dette blogginnlegget ble til: vi skal gjøre verden til et bedre sted, uansett hva det innebærer!

Indiske damer sitter i ring i et møtelokale

Hvordan havnet vi her?

Vi har begge bakgrunn fra utviklingssektoren, med både praktikantstillinger og mastergrader i bagasjen. Rune har vært praktikant for United Nations Populations Fund (UNFPA) Nordic Office i Danmark, og ble nylig ferdig med en mastergrad i International Education and Development fra University of Sussex, UK. Jeg har en mastergrad i Nutrition for Global Health fra London School of Hygiene and Tropical Medicine, UK, og har gjennomført to praktikantstillinger i felt for Helen Keller International (HKI) i Nepal. Før dette, møttes vi som bachelorstudenter på Bjørknes Høyskole, og vi har begge vært med høyskolen på tur til Tanga International Competence Centre (TiCC) i Tanzania, noe som på mange måter ble vårt første møte med utviklingspørsmål.

Hva er god bistand?

Bistandssektoren har ofte blitt kritisert for at de ikke er gode nok til å sikre lokalt eierskap. Og med en mastergrad i lomma så jeg plutselig flere sviktende områder i sektoren jeg ønsket å jobbe i. Var 4 år lange bistandsprosjekter med budsjetter på millioner av dollar den beste måten å hjelpe på? Jeg bestemte meg for at jeg ikke nødvendigvis hadde valgt feil karriereretning. Jeg ønsket heller å utforme innovative prosjekter som kunne være med på å forme sektoren i en mer kultur-sensitiv og bærekraftig retning. Et av målene til Better Living Projects er å sørge for at vårt lokale team føler eierskap over prosjektet og dermed selv tar ansvar for egne behov. Vår jobb blir dermed å legge til rette for slike prosesser ved å lære fra dem, komme med innspill, anskaffe midler, og åpne opp for et kjøpekraftig marked her i Norge.

 

De andres forventninger

Mens du blir fortalt at du bør bevare den indre sosiale sirkel som støtter deg når du er nede, var det ingen som fortalte om dem som krever en sterk overbevisning før de er villige til å være der for deg. Når en satser på et sosialt start-up prosjekt følger en periode med økonomisk ustabilitet. Det tar tid å etablere et respektert konsept og en bærekraftig inntektskilde. Det kan dermed være vanskelig for familien å forstå at den yngre generasjonen ikke ønsker å gå i de samme fotsporene som de eldre. De forstår seg kanskje ikke så godt på de unges drømmer om å skape noe nytt, og å være kreativ. Sosialt entreprenørskap går jo tross alt på bekostning av materialistiske goder og stabilitet. Det ligger en sannhet i dette, de ønsker å gi en slags advarsel om å ta fornuftige valg.

På mange måter blir ekte vennskap satt på prøve når du starter en sosial bedrift. Du har startet et sosialt initiativ helt på egenhånd og forteller ofte om alle som kommer til å ha en fordel av prosjektet ditt. Kanskje en venn av deg ikke føler seg fornøyd med sitt liv, og dermed ikke har et virkelig ønske om at du skal lykkes. Når disse situasjonene oppstår er det viktig å tenke rasjonelt. Det å begi seg ut på de store eventyrernes sti er i seg selv både usikkert og skummelt. Og stillhet fra familie og venner kan forsterke den stemmen inne i deg som sier at du ikke kommer til å lykkes. Dette kan føles både sårende og demotiverende. Men ved å bruke tid til å reflektere i disse periodene, så fant jeg ganske raskt ut en løsning: er det overbevisning de vil ha, så er det overbevisning de skal få. Og mer til!

Å bygge broer

Alle barn drømmer, uansett hvor de befinner seg. Det kan handle om å bestige treet i hagen, eller om å bli den første kvinnelige politimesteren i byen. Og situasjonen er ikke noe annerledes for jentene som bor i Sujata landsbyen. Det eksisterer en stor entusiasme rundt mote og design blant kvinner her, og jobben som en tekstilarbeider er respektert. Mange besitter brede kunnskaper innenfor tekstil, men arbeidsmulighetene er minimale. Tekstilfabrikkene til de fleste klesmerkene er basert rundt New Delhi og Mumbai, fordi det der er enkel tilgang til ulike varer og frakten ut av India blir rimeligere. Arbeidsvilkårene på disse store tekstilfabrikkene er langt fra optimale, men mange anser tryggheten som følger en inntekt viktigere enn en sikker og givende arbeidsplass.

 

Fra en idè til et løfte

Det var derfor mange som ønsket at flere fabrikker kunne bli satt opp i Bodhgaya. Vi gjennomførte to store gruppeintervjuer for å kartlegge interessen om å starte opp en tekstilbedrift for kvinnene, hvor god lønn og optimale arbeidsforhold er en selvfølge. Engasjementet i rommet da kvinnene så muligheter til etiske arbeidsplasser var enestående. Og plutselig gikk drømmen om å utnytte min faglige bakgrunn og mitt ressurssterke hjemland til å skape arbeidsplasser for kvinner på et sted hvor dette ellers ikke hadde vært mulig over fra å være en idé, til å bli et løfte. Reaksjonen dette vekket i meg var naturligvis unik: jeg følte at jeg kunne utgjøre en forskjell. Det var ikke før noen timer senere at en stor bølge av ansvar falt over meg, og jeg innså hvor mye som stod på spill.

ndiske kvinner planlegger tekstilarbeid

 

Poojas historie

Under feltturen vår ble vi fortalt flere sterke historier, men det var spesielt en som satt seg under huden på meg. Vi besøkte en ung dame på hennes arbeidsplass. Pooja hadde drevet sin egen tekstilbedrift i 3 år, men fortalte oss at hun drømte om å jobbe som motedesigner. Da Pooja bare var 15 år ble hun giftet bort, og som en del av tradisjonene var det forventet at hun sluttet på skolen og flyttet til en annen landsby så at hun kunne være husmor i hennes ektemanns hjem. Men landsbyen som hennes ektemann bodde i var veldig avsidesliggende, med få muligheter for Pooja å fortsette utdanningen. Ektemannen hadde sluttet på skolen før han i det hele tatt lærte å lese, og den nye familien mente derfor at Pooja hadde gått på skolen lenge nok. Pooja gjorde det bra på skolen i Sujata landsbyen, og hun hadde allerede startet smått med syoppdrag for venner og familie. Pooja hadde ingen interesse av å flytte fra landsbyen sin, og hun tilbød derfor mannen sin om å flytte inn med hennes familie, så hun kunne fortsette utdannelsen og følge drømmen om å en dag starte sin egne tekstilbedrift. Han nektet, og Pooja fikk et dilemma. Men på tross av sosiale forventninger bestemte Pooja seg for å bli hos sin egen familie i Sujata landsbyen, slik at hun kunne følge drømmen. I dag har Pooja en mastergrad i historie, hun eier sin egen skredderbedrift i sentrum av Bodhgaya og er moren til ei lita jente. Hun har flere års erfaring med å drive sykurs for kvinner, og hun skal jobbe som sylærer ved vår bedrift! Hennes forventninger til rollen som sylærer er: «Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så at de kan ta vare på seg selv. Jeg skal sørge for at alle forstår viktigheten av å bestemme over sin egen inntekt!».

 

Ninas historie

Historier som Pooja’s er ikke sjeldne å finne, og sosiale forventninger til unge jenter setter sterke begrensninger for friheten til å leve opp til drømmene sine.
Videre intervjuet vi en ung jente, «Nina», på 21 år som ønsker å jobbe med oss som syerske. Hun ble nettopp ferdig med en bachelor i psykologi, men da vi spurte om hun ønsket å jobbe som psykolog sa hun: «jeg tror ikke det går. Jeg er 21 år og må snart gifte meg». I store deler av India er det forventet at kvinner skal gifte seg med en mann fra en landsby som er minst 10 km unna. Vi ble forklart at dette var for å gjøre det lettere for bruden og familien hennes å takle at hun separeres fra sin egne familie og flytter til ektemannens hjem. Dette gir vanskeligheter for Nina når hun skal bygge sin karriere. Nettverket hun fikk under studiene hjelper ikke hvis hun må flytte til en annen by. I et nytt hjem der ingen kjenner henne kan det være vanskelig å forklare at hun ønsker å videreutdanne seg framfor å hjelpe til i hjemmet og bli gravid med det samme. Ninas arbeidsperiode med oss blir sannsynligvis kort, men vi ønsker at hun tar med seg ferdigheter og en økt selvtillit som kanskje gjør det lettere for henne å ta del i bestemmelser sammen med hennes nye familie.

 

Engasjer deg mens du er student!

Det finnes uendelig mange muligheter til å hjelpe der ute, men man må tørre å satse. Det er også lurt å starte i riktig ende: nemlig med samfunnsengasjement. Oslo har mange prosjekter å by på, i tillegg til at start-up miljøet er avhengige av frivillige for å komme seg på bena. Frivillig arbeid tilbyr praktisk erfaring før man skal begi seg ut i arbeidslivet, og studietiden er et bra tidspunkt for å engasjere seg. Det tilbyr ikke bare nye erfaringer, men et bredt nettverk med ulike mennesker som deler dine interesser. Det å omringes likesinnede er ofte avgjørende for å realisere mulighetene som finnes der ute. Men til syvende og sist er det bare ambisjonene dine som kan sette begrensninger for hva du kan få til. Drøm stort og ikke vær redd for å prøve og feile. Hva har du å tape?

Følg oss på instagram og Facebook: @betterlivingprojects
Nettside: www.betterlivingprojects.org

Nå har du muligheten til å bli en del av et fundraising team! Utover våren skal vi etablere et fundraising team som sammen med oss skal utvikle innovative måter å drive innsamling på. Vi tilbyr en unik erfaring igjennom et dypt innblikk i både bistandssektoren og start-up miljøet, samt et nytt sosialt nettverk.

Les mer om Better Living Projects

Relaterte innlegg