Internship på omsorgsbolig for rusmisbrukere

18 uker i praksis høsten 2017 var målet mitt og da helst ved institusjoner som var innunder rus-og/eller kriminalomsorgen. Jeg ønsket å lære mer om systemet, om frustrasjonen rundt det å føle seg som en kasteball i samfunnet, kanskje få et innblikk i «hvor det gikk galt» og viktigst av alt, skape trygge relasjoner i et miljø med mye støy.

Portrett av psykologistudent Rikke JensenSkrevet av psykologistudent Rikke Jensen

Hei, denne mailen skulle åpenbart ikke til deg…

– Nei! Dette kommer til å ødelegge alle sjanser jeg har om å få en praksisplass til høsten; hvordan er det mulig å sende mail til FEIL institusjon, som overhodet ikke stod på listen over institusjoner jeg skulle søke på? Solide kharma-poeng  til jenta som alltid har dårlig tid og som kan tryne på flatmark..! Ok, mailen er sendt og jeg kan enten innta horisontalen og vente på undergangen eller så kan jeg følge opp den mailen og forklare situasjonen: «Hei! Denne mailen skulle åpenbart ikke til deg. Jeg er psykologistudent og på jakt etter internship/praksisplass til høsten. Nå som du likevel sitter med søknaden min i innboksen din, kan jeg be deg om å lese den og så kan vi arrangere et møte dersom du og dine kolleger kunne se for dere en slik ordning?»

 

Langsiktig mål om forebyggende arbeid

Et langsiktig mål var og er å jobbe med forebyggende arbeid: Sørge for at flere barn og unge ikke blir nok et tall i en russtatistikk og å ta vare på de som lever liv styrt av rus. Forsøke å lette noe av tyngden de bærer og iherdig forsøke å motivere til endring. Solskinnshistoriene er ikke de man hører mest om.  Man hører oftere om de som forsøkte eller sa de skulle forsøke, og som man finner på et akuttmottak etter en overdose eller en reaksjon på ukjent stoff. Helst vil man hjelpe alle, men om kan hjelpe én er det en seier i seg selv; et liv spart.

 

Internship hos Adamstuen omsorgssenter

Tilbake til innledningen: Jeg søkte egentlig internship ved Regnbuen på Grorud, et nyåpnet senter for rusavhengige. Før det hadde jeg sett på de ulike lavterskeltilbudene som finnes i Oslo kommune, og fant Adamstuen omsorgssenter som lå i gåavstand fra meg. Ved denne institusjon vurderte jeg å søke ekstrajobb, men sendte istedet altså søknaden om internship! Institusjonsleder, Tonje Nørve, svarte nysgjerrig på mailen min og vi hadde to-tre møter før jeg møtte opp til første praksisdag.

 

Om praksisplassen

Kort om institusjonen: Adamstuen omsorgssenter ligger rett over veien for Ullevål sykehus og er en døgnbemannet institusjon for voksne, eldre kvinner og menn i aktiv rus, både når det gjelder narkotika og alkohol. Her bor det mennesker som i større eller mindre grad har vansker med å ta vare på seg selv med tanke på ruslidelser parallelt med psykiske utfordringer. I huset finnes også en botreningsdel. Her kan man søke om egen leilighet på institusjonen for å trenge på å bo på egenhåndt, før man for eksempel søker om kommunal leilighet.

 

Erfaring, konstruktiv kritikk og tillit i stedet for lønn

Jeg fikk mine 18 ukers internship, og selv om praksisperioden var ulønnet ble jeg behandlet som en hvilken som helst annen ansatt og fikk opplæring på samme måte. Klisjéaktig å si kanskje, men jeg fikk jo lønn i form av bekreftelser, konstruktiv kritikk, råd og vink hva gjelder tilnærming, samt at jeg oppnådde tilliten til flesteparten av beboerne. Tillitserklæringer var noe av det herligste jeg tok med meg hjem den siste dagen før juleferie -sammen med en nydelig vinterbukett.

 

Internship ble til tilkallingsstilling

Jeg husker jeg sa til både veileder ved høyskolen og til institusjonssjefen at jeg i løpet av internshipet så og si aldri hadde dager hvor jeg gruet meg til å gå på jobb eller ikke hadde lyst. Arbeidsoppgavene var varierte, jeg fikk lære beboere å kjenne. Jeg deltok på personal-og fagmøter, overlapper/vaktskifte og beboermøter. Da desember kom og mitt internship nærmest seg slutten, fikk jeg spørsmål om jeg ville ha en tilkallingsstilling ved institusjonen. Dette takket jeg så klart ja til, det var jo en vinn-vinnsituasjon! Jeg fikk fortsette ved en institusjon hvor jeg kjente de fleste, jeg kunne rutiner og visste hva jeg gikk til. Dette i sin tur sparte etaten for penger og ressurser siden de slapp opplæring. Ingen dag er lik ved en slik institusjon, til tross for at de som bor der er veldig opptatt av tider og rutiner hva gjelder mat og medisiner.

 

Å søke større utfordringer og å pushe egen comfortsone

Under en av våre møter før oppstart fikk jeg beskjed om at jeg sansynligvis etterhvert ville søke større utfordringer hva gjaldt endringsatferd og istandsetting av mennesker framfor det rutinepregete arbeidet de gjør på Adamstuen. Nå som jeg har jobbet der både med og uten lønn i snart ett år, begynner jeg å forstå hva de mente. I starten tenkte jeg ikke tanken på at jeg trengte noe mer å bryne meg på. Nå forstår jeg at jeg har godt av å se andre måter å hjelpe de rusavhengige på og være en større del av det forebyggende arbeidet. Jeg vet at det ikke vil bli utlyst stillinger med høyere stillingsprosent der jeg er, og når man er ferdig med studiene vil jeg jo gjerne ha en full arbeidsuke. Jeg har hatt samtaler med institusjonssjefen om dette og hun forstår; hun advarte meg jo tross alt i fjor. Nye jobbsøknadene er sendt og jeg pusher komfortsonen min til det ytterste! Jeg trives så godt på Adamstuen og blir her til jeg får napp et annet sted.

 

Søk om internship og få gratis kunnskap og erfaringer

Til deg som nettopp har begynt på studiet eller som nå begynner å gru-glede deg til valgemner og mulig interbnship: Gjør det:

  • Gjør det om du er nysgjerrig på om det målet du har satt deg stemmer like godt i praksis som det gjør i teorien. Ikke bare vil du vokse stort på en slik opplevelse, men du får tilnærmet gratis kunnskap og erfaringer du kan ta med deg uavhengig av framtidige veivalg!
  • Gjør det om du ønsker å utfordre deg selv og det du har lært på studiene så langt.
  • Gjør det om du er usikker på veivalg. Send mail til de på listen du får fra høyskolen, men våg også å ta egne veier.  Send mail til en organisasjon, instans eller institusjon du er nysgjerrig på, for det kan tenkes at du som meg finner noen som ikke har tenkt tanken på å ha studenter hos seg og som er positive til det!
  • Gjør det om du er nysgjerrig på å skape deg et nettverk gjennom praksis. Kanskje sørger du for at et nytt praksis-sted blir positive og tar inn ta inn nye studenter til internship ved neste semester.

Jeg angrer ikke en dag på min praksisperiode- jeg har lært mye og fortsetter å lære hver dag. Det gjør meg enda mer sikker på at jeg har funnet min vei da jeg valgte rusomsorgen.

 

Bruk veilederen din

Ha jevnlige samtaler med veilederen din for du kommer definitivt til å ha mange tanker  både før, under og etter praksisperioden. Jeg ville ikke vært foruten de samtalene jeg hadde. Gjennom veilederen fikk jeg en å sparre med, og en som kunne rettlede dersom jeg sporet helt av!

 

Heia deg!

Til deg som skal ut i praksis eller er i praksis akkurat nå; ha det gøy, ta til deg alt du klarer av kunnskap, inntrykk og erfaringer. Lykke til, jeg heier på deg!

Psykt god klem fra Rikke Jensen, avgangsstudent 2018

Vil du også ta en bachelor i psykologi med internship?

Relaterte innlegg