Kan du gå på en slankediett og samtidig følge de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet?

Kan du gå på en slankediett og samtidig følge de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet?

Typisk for trenddietter er at de er kjente og populære i en begrenset tidsperiode. Mange slike dietter lover deg fantastiske resultater og en rekke helsemessige fordeler, og de omtales ofte som rene mirakelkurer. Men virker de?

Skrevet av bachelorstudent i ernæringsfysiologi, Renathe Kvehaugen

Som en del av emnet «metabolsk regulering og vekt», har jeg og de andre 3. års studentene på bachelor i ernæringsfysiologi jobbet med en oppgave i planlegging av dietter. Hensikten med oppgaven var at vi skulle sette oss inn i ulike populære dietter og gi en ernæringsmessig vurdering av disse.

 

Så – kan du gå på en trenddiett og samtidig følge de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet?

Svaret er både ja og nei! De offisielle rådene er i hovedsak utarbeidet med tanke på å opprettholde en normal, sunn kroppsvekt, mens de fleste trenddietter fokuserer på vektreduksjon. Utover dette kan flere av diettene følges samtidig som man følger de offisielle anbefalingene (blant annet tradisjonell lav-kaloridiett, GI-dietten VB6 og 5:2-dietten). Det er likevel ikke bare lett, men krever kunnskap og bevissthet hos den enkelte. Det er derfor lurt å gå til en kostveileder med en bachelor i ernæringsfysiologi eller tilsvarende. (Eventuelt kan du jo skaffe deg denne kompetansen selv)

De fleste trenddietter anbefaler et energiinntak på mindre enn 1500 kcal pr. dag.

Hvordan gå ned i vekt uten å gå glipp av viktige næringsstoffer?

Vektreduksjonsdietter må nødvendigvis medføre energiunderskudd for at man skal kunne oppnå et vekttap. Med andre ord: spis mindre enn du forbruker! Mange slike dietter medfører et energiinntak på mindre enn 1500 kcal pr. dag. Når matinntaket blir såpass lavt er det stor fare for at inntaket av viktige næringskilder også begrenses fordi det kan bli vanskelig å dekke anbefalt inntak av essensielle mikronæringsstoffer. I slike tilfeller bør behovet for bruk av tilskudd vurderes av en fagkyndig kostveileder.

 

Du må være voksen –og frisk!musli og youghurt

Det å prøve ut en av de omtalte diettene bør være forbeholdt friske voksne. Slike dietter passer nemlig ikke for gravide og ammende, nyopererte, syke, barn og ungdom i vekst, samt undervektige, personer med spiseforstyrrelser og/eller brukere av visse typer medikamenter. Det kan være lurt å forhøre seg med fastlegen om man er i tvil.

 

 

Litt om de ulike diettene vi tok for oss:

Tradisjonell lav-kaloridiett (lav-fettdiett)

Den tradisjonelle lav-kaloridietten har fokus på å redusere fettinnholdet i kosten med utgangspunkt i at fett er det mest energitette næringsstoffet av alle. Tanken er at man lettere oppnår et lavere energiinntak ved å kutte ned på fettrike matvarer i kostholdet. Når man inntar mindre energi enn hva som forbrukes (oppnår en negativ energibalanse), vil kroppen forbruke av det opplagrede fettet i fettcellene i stedet, og vekten vil gå ned.

GI-dietten

Baserer seg på glykemisk indeks (GI), som er et mål på hvor mye blodsukkeret stiger etter inntak av en bestemt mengde karbohydrater fra en matvare. Inntaket av hurtig absorberebare karbohydrater i form av stivelse og sukker er lavt. Slike karbohydratkilder blir raskt brutt ned til glukose, som i sin tur kan gi kraftig blodsukkerstigning. Det er også her fokus på inntak av frukt og grønnsaker, og annen fiberrik mat. I tillegg kan inntak av proteiner bli noe høyere enn normalt, og eventuelt også energiandelen fra fett. Prinsippet bak denne dietten et bedre regulert blodsukker og lavere insulinutskillelse, slik at fettreservene lettere kan forbrennes.

Ketogen diett («lavkarbo-diett»)

Fokuset for denne dietten er strikt karbohydratrestriksjon. Ved å begrense karbohydratinntaket til maks 40-50 g pr. dag, vil kroppen i større grad forbruke kroppsfett som energikilde, og i den forbindelse dannes det ketonlegemer som er målbare i blod og urin (derav benevnelsen «ketose» eller «ketogen diett»). Ketose bidrar blant annet til redusert appetitt og søtsug, og dette i kombinasjon med et lavere inntak av energigivende karbohydrater vil kunne medføre negativ energibalanse – som i sin tur gir vektreduksjon.

VB6-dietten («Vegan Before 6»)

Her spiser man strengt vegansk før kl. 18, for så å kunne spise hva man vil – også animalsk mat i moderate mengder resten av kvelden. Dietten har fokus på høyt inntak av frukt og grønt, og den baserer seg på prinsippet om å gi færre kalorier gjennom inntak av planteføde det meste av døgnet. En slik kalorireduksjon vil på sikt gi vektreduksjon.

Faste (5:2-dietten)

Denne dietten baserer seg på periodisk faste ved at man 5 dager i uken spiser vanlig kost og på 2 valgfrie «fastedager» i løpet av uken begrenser energiinntak til maks. 500 kcal for kvinner og 600 kcal for menn. Prinsippet er ganske enkelt at man ved å begrense matinntaket på to av ukens syv dager, vil oppnå et gjennomsnittlig energiunderskudd på rundt 400 kcal pr. dag – noe som forventes å gi vektreduksjon.

Pulverdietter

Denne dietten erstatter hele eller deler av den vanlige kosten med pulver blandet ut i vann. De aktuelle erstatningsproduktene inneholder svært lite energi (450-800 kcal pr. dag), og slike dietter medfører derfor ekstrem energireduksjon sammenlignet med et vanlig kosthold, og av den grunn oppnås også særlig rask vektnedgang.

Les mer om bachelorgraden i ernæringsfysiologi på Bjørknes Høyskole

Ikke bare lett å være på diett!
Ikke bare lett å være på diett!