Skolene trenger økt kompetanse om barns psykiske helse

Skolene trenger økt kompetanse om barns psykiske helse

Det er endring på gang i skolevesenet. Etter mange år med høye rop fra psykologifeltet, skal psykisk helse endelig inn i skolens læreplaner. Den offentlige høringen av læreplanene har imidlertid ført til kritikk fra flere sentrale fagpersoner. Hvor er fokuset på følelser og de spesifikke verktøyene for å håndtere livets nedturer? Og hva med lærerens relasjonskompetanse? Her er det et behov for kompetanseøkning både hos skolene og den enkelte lærer.

 

 

Skrevet av høyskolelektor Helga Fjærvoll

Et økt fokus på psykisk helse

Målet til skolen har tradisjonelt sett vært å fremme læring og disiplin. Dette har man forsøkt å gjøre ved å fokusere på kognitive (tankebaserte) metoder, atferd og atferdskorrigering (Fallmyr, 2017). Også i dag er hovedfokuset på atferd fremfor å undersøke hva som ligger bak atferden til elevene.

Samtidig er noe i ferd med å skje. Samfunnet har i dag et økt fokus på psykisk helse og behovet for tidlig forebygging av psykiske vansker og skjevutvikling. Barn og unge tilbringer store deler av sin våkne tid i barnehagen og på skolen, og dette blir sett på som to svært viktige forebyggingsarenaer. Skolen er i dag lovpålagt å fremme ikke bare læring, men også psykisk helse og trivsel.

 

Relasjonen mellom lærer og elev står i sentrum

Omfattende forskning viser at en av de viktigste faktorene bak læring og trivsel på skolen, er relasjonen mellom elev og lærer (Hattie, 2008). Hvilken skole barnet går på, klassestørrelsen, kvaliteten på skolebyggene og skolens rektor har ikke avgjørende betydning for elevenes læring – det viktigste er hvilken lærer som venter på barnet inne i klasserommet (Hattie, 2003). De beste lærerne er gode relasjonsbyggere. De evner å se og respektere den enkelte elev – også elever som er svært annerledes enn dem selv. I tillegg er de tydelige klasseledere. De jobber for å løse konflikter, tolererer ikke trakasserende atferd, og sørger for et godt og trygt læringsmiljø. Psykisk helse og læring henger tett sammen, og innsats på det ene området vil automatisk bære frukter på det andre.

Politikerne begynner endelig å ta grep, og fra høsten 2020 skal psykisk helse inn i skolen. Ikke som et eget fag, men som del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (FoL).

 

Kritikk av de nye læreplanene

Læreplanene har denne våren vært ute på offentlig høring, noe som ikke har gått upåaktet hen. I mai ble det publisert en kronikk i Aftenposten signert av en rekke fagpersoner innenfor psykologifeltet, deriblant professor Arne Holte (Holte et al., 2019). De kommer med hard kritikk av de nye kompetansemålene. Kronikkforfatterne mener at det er overraskende lite fokus på å lære elevene om følelser og sammenhengen mellom følelser, tanker og handlinger. De hevder videre at de foreslåtte kompetansemålene ikke vil føre til at elevene blir rustet til å håndtere utfordringer og nedturer. Kompetansemålene er uegnet til å styrke elevenes psykiske helse, og de trekker frem at elevene ikke får ett eneste verktøy de kan bruke i hverdagen.

Også psykologspesialistene Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad (2017) har vært ute og kritisert de nye læreplanene. De har etterlyst større vekt på kunnskap og bevisstgjøring om relasjonskompetanse hos læreren – ikke kun undervisning i psykisk helse til elevene.

 

Behov for kompetanseheving

Det er ennå ikke bestemt hvordan de ferdige læreplanene vil se ut. Uansett er det et godt steg på veien at psykisk helse nå blir inkludert i læreplanene. Forhåpentligvis kan dette også gi insentiver for økt kompetanseheving av lærere knyttet til arbeid med psykisk helse i skolen. Økt relasjonskompetanse innebærer arbeid med emosjonell kompetanse. At læreren forstår og kan håndtere egne og andres følelser på en adekvat måte, er en forutsetning for å kunne danne gode relasjoner med barna og for å hjelpe barna å selv bli kjent med, tolerere og regulere sine følelser (Fallmyr, 2017). Dette vil ikke bare fremme barnas utvikling og velvære, men også deres akademiske prestasjoner (Hattie, 2008).

 

Det finnes både årsenhet og enkeltemne innen psykisk helse i skolen

Bjørknes Høyskole tilbyr både årsenhet og et enkeltemne kalt «Psykisk helse i skolen». Årsenheten har som mål nettopp å øke kunnskapsnivået og ferdighetene knyttet til arbeid med barn og unges psykiske helse. Her vil man lære om normalpsykologi og faktorer som fremmer god psykisk helse, inkludert lærerens relasjonskompetanse. Videre tar den for seg tegn på psykiske vansker og hvordan man som lærer kan håndtere disse. Det er stadig flere rapporter om barn og unge som sliter psykisk, og dette er en viktig del av lærernes hverdag. Målet er ikke at lærerne skal bli psykologer. Vi er derfor opptatt av å tydeliggjøre lærerens rolle og når og hvordan man kan henvise eleven videre.

Jobber du tett med barn og unge og ønsker å øke din kompetanse knyttet til arbeid med psykisk helse?  Les mer om årsenheten her

 

Les mer/Referanseliste

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2017, 4. august). Folkehelse og livsmestring i skolen: Lærere må arbeide med elevenes psykiske helse gjennom relasjon og epistemisk tillit. Hentet fra https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2017/08/folkehelse-og-livsmestring-i-skolen

Fallmyr, Ø. (2017). Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen: En emosjonsfokusert tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.

Hattie, J. (2003). Teachers make a difference: What is the research evidence? Hentet fra https://research.acer.edu.au/research_conference_2003/4/

Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. New York: Routledge.

Holte, A. et al. (2019, 12. mai). Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/GGwvGl/Ny-lareplan-i-skolen-uten-psykisk-helse-Dette-kan-du-ikke-leve-med_-Sanner

Vil du lære mer om psykisk helse i skolen?

Relaterte innlegg