Vi bruker likhet for å bedømme sannsynlighet!

Vi bruker likhet for å bedømme sannsynlighet!

Visste du at vi ofte lar oss lure av vår egen hjerne når vi bedømmer sannsynligheter? Vi har en kognitiv snarvei som gjør at vi vurderer sannsynlighet basert på likhet, selv om økt likhet ikke alltid betyr ‘mer sannsynlig’.

 

Mer informasjon gir lavere sannsynlighet (men det føles ikke sånn…)

Eksempel:
Lene er 31 år. Hun er single, frittalende, og veldig intelligent. Hun har en mastergrad i filosofi, og som student var hun veldig aktiv i menneskerettsbevegelser for sosial rettferdighet og likestilling. Hun deltok også i demonstrasjoner mot atomkraft.

Hvilken påfølgende påstand er mest sannsynlig:
1. Lene er ansatt i bank
2. Lene er ansatt i bank og er aktivt med i feministbevegelsen

Dersom du mener at alternativ 2 er mest sannsynlig tar du faktisk feil, men du er langt fra alene. I den originale studien publisert av Tversky og Kahneman i 1982 fant de at flesteparten av deltakere mente at alternativ 2 var mest sannsynlig, selv om det mest sannsynlige scenariet faktisk er alternativ 1. Hvorfor har det seg slik at alternativ 1 er mer sannsynlig, og hvorfor føler vi at alternativ 2 må være det riktige svaret?

 

Konjunksjonsfeilen; å overvurdere en sammensatt sannsynlighet

Kombinerte sannsynligheter kan aldri overgå hver enkel sannsynlighet alene. Dersom vi setter en kunstig lav sannsynlighet for at Lene er ansatt i bank (p = 5%) og en kjempehøy sannsynlighet for at hun er feminist (p = 95%), vil den kombinerte sannsynligheten, der hun er både bankansatt og feminist, likevel bli enda lavere: p = 4.75%. Med andre ord vil det alltid være større sannsynlighet for at Lene bare er en av delene enn begge deler samtidig. Denne effekten, der man overvurderer en sammensatt sannsynlighet som større enn hver enkelt alene, kalles konjunksjonsfeilen.

 

Representativitetsheuristikken; automatiske antagelser

Statistikk satt til side, hvorfor har det seg da slik at vi ikke klarer å legge fra oss alternativ 2 som det mest sannsynlige utfallet? Det finnes en annen «tankefelle» de fleste av oss faller for, nemlig representativitetsheuristikken. Siden vi ikke har tid eller krefter til å vurdere all informasjon rundt oss til enhver tid, har vi dannet oss en rekke kognitive snarveier. Dette er automatiske antakelser som i de fleste tilfeller er korrekte, men som av og til gjør at vi gjør feilaktige vurderinger.

 

En svarvei «gone wrong»

Representativitetsheuristikken er et eksempel på en slik snarvei «gone wrong». Årsaken til at vi henger oss opp i alternativ 2, er at alternativ er mest representativt for beskrivelsen av Lene: mye av informasjonen i teksten antyder at Lene må være feminist heller enn bankansatt. Vi når derfor konklusjonen at Lene må være bankansatt og feminist, siden beskrivelsen passer bedre for feminist enn bankansatt.

 

Endrer det seg med enda et alternativ?

Hva skjer dersom vi tillegger et tredje alternativ til oppgaven: «Lene er feminist»? Dette alternativet er det absolutt mest representative, sammenliknet med de to foregående, men er det det mest sannsynlige alternativet?

1: Lene er ansatt i bank
2. Lene er ansatt i bank og er aktivt med i feministbevegelsen
3. Lene er feminist

Hva velger du nå?
Du gjettet riktig: om du valgte alternativ 3 risikerer du igjen å ha gått i en «tankefelle». Du klarer fortsatt ikke å se bort fra beskrivelsen av Lene som den mest relevante informasjonsbiten i vurderingen, selv om det i dette tilfellet er informasjon om samfunnet som er mest relevant:

 

Hva bestemmer sannsynligheten??

I dette eksempelet er det det totale antallet feminister og bankansatte som bestemmer sannsynligheten for at Lene er en av delene. Nå har vi ikke statistikk på antallet bankansatte eller feminister i Norge, så vi kan ikke si at du har nådd feil konklusjon ved å velge alternativ 3. Dersom du valgte alternativ 3 på bakgrunn av beskrivelsen av Lene, har du likevel gjort bedømmelsen på feilaktig grunnlag!

 

Base-rate neglekt

Denne «tankefellen» kalles base-rate neglekt, og beskriver hvordan personer har en tendens til å basere seg på spesifikk informasjon (her: beskrivelsen av Lene) fremfor mer generell informasjon (det totale antallet bankansatte og feminister i Norge). Siden Lene beskrives som typisk feminist baserer vi vår vurdering på denne informasjonen og glemmer den generelle sannsynligheten for å være enten bankansatt eller feminist.

 

Vi konkluderer ofte basert på automatiske antagelser (og noen ganger har vi rett!)

Kognitive snarveier som dette bruker vi hver eneste dag, og vi er ofte ikke klare over at vi trekker slutninger basert på slike automatiske antakelser. Det skal nevnes at dette ikke er så skummelt som det kanskje høres ut som: kognitive snarveier er som regel korrekte! Effekter som de beskrevet over er designet for å lure oss, med den hensikt å demonstrere hvordan kognitive snarveier til tider kan slå feil. Men, med denne kunnskapen i bakhodet, kan det være greit å tenke seg om to ganger før du trekker en konklusjon -kan du ha gått i tankefellen?

Hjernen foretar mange automatiske prosesser
Hjernen foretar mange automatiske slutninger. Heldigvis har den som regel rett
Vil du lære mer om konjunksjonsfeilen og andre psykologiske fenomener?

Relaterte innlegg