Finnes det ett kosthold som gir optimal helse?

Finnes det ett kosthold som gir optimal helse?

Vekk med detaljfokuset rundt mat i media. Når kunnskap om kosthold skal formidles, er det viktig å løfte blikket. Et variert kosthold basert på råvarer gir matnytte og matglede. Og næringsstoffene kommer helt av seg selv.

De lærde strides og de sleipe teller penger

Tror du de motstridende og opphetede kostholdsdebattene i media er et nytt fenomen? På bloggen Sunn Skepsis gjengis et avisinnlegg fra VG i 1950, der «fru S» stiller følgende spørsmål om hvem man skal høre på når det gjelder kosthold: «…Uenighet har det vel alltid vært om dette, men i de senere år er det blitt verre og verre … Hvem kan hjelpe oss ut av denne totale forvirring?» Forvirringen er der fortsatt, og den gjør oss usikre på valgene vi tar i matveien.

Juice og grønnsaker er sunt

 

Ingen snarveier til god helse!

Diskusjonene om hva vi skal spise kommer nok aldri til å dø ut, og grunnen til det er at det ikke finnes noen fasit. Ingen oppskrift. Ikke noen snarveier til god helse. Ingen ja-mat og nei-mat. Bare retningslinjer og relative angivelser av mengder. Retningslinjene er såpass vage og gir så mye rom for individuell tilpasning, at det dessverre også blir rom for de som vil profitere på folks usikkerhet. Denne usikkerheten er selve drivkraften for den store kvakksalverindustrien som selger kosttilskudd, såkalt supermat og annen mat med påklistrede helsepåstander. Målgruppen for denne industrien er ikke først og fremst personer som er i fare for å utvikle næringsstoffmangler, men snarere personer som leter etter snarveier, eller ønsker å kompensere for et dårlig kosthold med piller og pulver.

Sunn mat

 

Finnes det en «gullstandard» innen kosthold?

Forvirring og usikkerhet bidrar også til en oppfatning om at det finnes en «gullstandard» innen kosthold. Våre studenter etterspør av og til ferdige menyer som kan brukes til veiledning – menyer som gir et kosthold sammensatt for å sikre riktig mengde makro- og mikronæringsstoffer. Men en helt grunnleggende forståelse innen ernæringsarbeid er at det ikke finnes et kosthold som kan anbefales alle på generelt grunnlag, og man trenger ikke å loggføre måltider og telle milligram med mikronæringsstoffer for å spise sunt. I innledningen til Helsedirektoratets «Kosthold for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer» står det slik:

«Det evidensbaserte kunnskapsgrunnlaget for kostrådene gir ikke noen entydig oppskrift på det totale kostholdet. Kostrådene kan inkorporeres på ulik måte basert på den enkeltes preferanser og matkultur slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes»

Les også blogginnlegget om prosessert mat

 

Husk at vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Å registrere sitt kosthold for få nøyaktig uttelling på alle næringsstoffene hver dag er nesten umulig, og langt fra klokt. Når næringsstoffanbefalingene blir angitt som en gitt mengde, er dette gjort for praktiske hensyn. Det er for eksempel ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor mye fullkorn som skal til for å få optimal helse. Men vi ser ut fra epidemiologiske studier at de som spiser mer fullkorn har en bedre helse. Da er det naturlig å anbefale en hensiktsmessig mengde fullkorn om dagen. Det betyr ikke at man MÅ spise fullkorn for å ha god helse, eller at vi vet hva en optimal mengde er.  Med redskaper som kostholdsplanleggeren og matvaretabellen kan en kostholdsveileder være i stand til å lage menyforslag dersom en klient ønsker det. Disse må settes sammen ut fra preferansene, kulturen, behovene og ønskene til den som skal bruke den. Man kan for eksempel ikke pålegge en vegetarianer å spise fisk. Ei heller kan man si «spis leverpostei» hvis personen ikke kan fordra leverpostei. Da må man tilpasse, og det blir feil å ta utgangspunkt i en «standard meny».

 

Kosthold som gir god helse har noen felles trekk

Det finnes imidlertid evidens for at visse grupper av matvarer gir grunnlag for god helse, og så må hver og en forme sitt kosthold basert på disse. Alle typer kosthold som er assosiert med god helse har noen felles trekk.

  • Plantebasert kosthold – mye frukt og mye grønnsaker
  • Råvarebasert kosthold – hele matvaren spises
  • Lite prosessert mat, sukker og stivelse
  • Mye mat fra havet

De som skal jobbe med kostveiledning i det virkelige liv vil fort finne ut av at for de aller, aller fleste er det helt urealistisk å nærme seg et «perfekt» kosthold. Det handler mer om å luke vekk de verste uvanene, og bytte dem ut med et bedre alternativ. For eksempel å finne et sunnere alternativ til mellommåltid enn pølse i brød. Tips til å redusere brusdrikking. Eller å finne en måte å få inn mer grønnsaker i kostholdet. Noen spiser ikke grønnsaker i det hele tatt!

 

Løft blikket!

Selv om man kan mye om næringsstoffer, er det viktig å løfte blikket når kunnskap om kosthold skal formidles. Helse gjennom godt kosthold har et langtidsperspektiv. Hvis man over tid spiser etter anbefalingene det meste av tiden, kommer man så nærme det som faktisk er mulig.

Jeg vil lære mer om ernæring

Relaterte innlegg