Livet som kiropraktorstudent i Wales

Livet som kiropraktorstudent i Wales

Drømmen om å bli kiropraktor startet da jeg var 15 år og møtte en kiropraktor for første gang. Siden den gang har alle valg jeg har tatt vært rettet mot denne drømmen om å hjelpe folk på samme måte som kiropraktoren min hjalp meg. Så den dagen jeg fikk beskjed om at jeg hadde kommet inn på kiropraktikk ved University of South Wales tok jeg et stort skritt mot å oppfylle drømmen.

 

Skrevet av: Hanne Marte Sønsthagen – kiropraktorstudent ved University of South Wales

Spenning, glede & nerver

Sammen med gleden for å ha kommet inn kom også spenningen og nervene for å flytte utenlands og det å studere på engelsk. Jeg hadde jo ikke bodd lengre unna hjemme enn Oslo, som er ca 2 timer fra der jeg kommer fra. Nå skulle jeg plutselig bo i et annet land, langt fra familie, kjæreste og venner. Men nå er ikke Storbritannia på andre siden av jorda da, det er jo kun ett par timer med fly.

Det var mange spørsmål som surra rundt i hode mitt på dette tidspunktet; Hvor skal jeg bo, vil jeg forstå hva de sier i timene, og hvordan kommer dette til å gå, var bare noen av spørsmålene jeg hadde. Under fadderuka på Bjørknes Høyskole ble jeg kjent med ei som også skulle begynne på kiropraktikk, noe jeg er veldig glad for. Hun ble bombardert med alle mulig spørsmål fra meg, og hun svarte så godt hun kunne, selv om det ikke alltid var like lett.

 

Hvor skal jeg bo?

Når det kom til valg av bolig så sto det mellom Halls på campus eller å bo privat hvor man deler hus med andre. Tipset jeg fikk var at selv om det å bo i Halls er litt dyrere, så er det en mulighet til å bli kjent med andre personer fra ulike studier. For universitet er ganske stort, siden man kan studere mye forskjellig her og det er folk fra hele verden. Men hun anbefalte å søke på de rommene som var i de nyere blokkene (Halls) siden standarden er bedre der enn det den er i de litt eldre blokkene (Glamorgen Court), som er litt billigere igjen men standarden er deretter. Og jeg er veldig glad for at jeg fulgte dette rådet. Gulvet knirka litt kanskje, men rommet var veldig bra og utsikten var fantastisk (så ut over hele Treforest)! De jeg bodde med var også veldig trivelige, og ble kjent med en gutt fra Tyskland, en som var fra Wales og ett par jenter fra England.

 

Trygt med mange norske studenter

Så var plutselig dagen kommet for å reise, reise fra alt det kjente og kjære. Nervene var på plass og tenkte på alt som kunne gå galt på turen, og at jeg kom til å gå av på feil sted. Heldigvis visste jeg at det var noen fra Bjørknes Høyskole som skulle flytte til Treforest også, så jeg kom ikke til å bli den eneste nordmannen der. Det jeg ikke visste var at det var flere nordmenn her enn det jeg trodde. Vi var vel rundt 60 nordmenn her i fjor, hvor av 20 graduerte i fjor sommer. Og samholdet var og er veldig bra selv om vi er noen færre i år. Vi har lagd våre tradisjoner, f.eks. julebord, dåp og 17. Mai frokost, som bringes videre fra år til år, som er veldig bra.

 

Å studere på et annet språk

Nå visste jeg ikke helt hva som kom til å møte meg når vi begynte med fagene, men den største frykten var at jeg ikke skulle skjønne noen ting når folk prata og hadde hørt at den walisiske aksenten er ikke bare bare å forstå. Takk og lov så var det flere med britisk eller amerikansk aksent, og man blir ganske fort vant til engelsk og det å forstå hva de sier når man hører engelsk daglig. Nå har jeg aldri vært den beste i engelsk, men den kommer seg. Det er alltid noen ord som man får jernteppe på eller ikke forstår, men det kan man alltids google.

Mange muligheter på campus

Universitet er som sagt ganske stort, og bor man i Halls så bor man på campus. Boligene ligger litt ovenfor skolebygningene, hvor man også finner et ganske bra bibliotek (som blir godt brukt), en liten matbutikk med snevert utvalg og overprisa varer, ulike spisesteder hvor man kan spise frokost, lunsj og middag hvis man vil, treningssenter (som blir godt brukt), og for ikke å glem Starbucks(!) og andre små kiosker hvor man kan kjøpe kaffe og noe å bite i. De tilbyr også muligheten til å spille ulike idretter her og bli en del av ulike klubber, alt fra badminton, hockey, nettball, cheerleading og sjakk til fotball, volleyball og rugby. Prøver fortsatt å få de til å skjønne hva håndball er, men det er ikke så lett. Her er det mulighet til å bli kjent med folk fra ulike studier og rundt omkring i verden.

 

Treeforest -stort nok (og ganske nære Cardiff)

Nå er vel ikke Treforest den største plassen her i verden, men det er fortsatt større en der jeg kommer fra! Og det er ikke lange turen til Cardiff heller, hvor man finner det meste hvis man vil ha litt pause fra studiene. Alt fra shopping og kafeer til minigolf, bowling, kinoer og utesteder, bare for å nevne noe. Det fine er at vi er ganske nærme naturen. Er noen små fjell (som de kaller det her) som man kan bestige når det passer en best, eller reise et lite stykke til Brecon Beacons og Pen y Fan. Så det er mange muligheter her.

 

Internasjonalt miljø

Selve studie er ganske krevende, og i starten brukte i hvert fall jeg mye tid på å bli vant til at det var på engelsk og forstå ord, det er fortsatt noen ord som kanskje er litt vanskelige, men det kommer seg. Trodde også at det kom til å være bare briter (og de nordmennene jeg kjent) i klassen min. Men det er en god blanding av nasjonaliteter. I tillegg til briter er det også folk fra Finland, Tyskland, Nederland, Frankrike, Malaysia, USA, Ungarn, Portugal, Hellas, Kroatia og tror det til og med er noen fra Zambia. Så man blir kjent med folk fra store deler av verden. Og som en sa til meg før jeg kom hit: Noe som kan være greit hvis man skal ut å reise og trenger et sted å bo.

Spennende studieprogram!

Så det er en del å lese og skal være ærlig å si det blir mer å gjøre for hvert år, men det blir også mer interessant og spennende for hvert år. I tredje begynner vi å koble sammen det vi har lært, og i fjerde jobber man på klinikken til skolen. Man må heller ikke være redd for å spørre de i årene over om hjelp, for de hjelper oss gjerne hvis det er noe vi lurer på og kommer med tips til de fleste fag. Notater deles med hverandre og gis videre fra år til år. Så vi tar godt vare på hverandre.

 

Godt i gang -og nærmere drømmen

Så nå sitter jeg her da, har kommet meg gjennom første klasse og de eksamenene som var der, men anbefaler ikke å kombinere streptokokker og penicillin med eksamen, og er nå halvveis gjennom andre klasse. Engelsken blir bedre og bedre, og biblioteket blir fortsatt godt brukt. Er vel sånn det blir når man ikke klarer å lese hjemme. Det er faktisk bare 2,5 år igjen til drømmen virkelig er oppfylt. Gleder meg til den dagen jeg står med hatt og kappe på graduation, og tar i mot beviset på at jeg er ferdig utdannet, klar til å hjelpe folk. Kommer sikkert til å være ganske nervøs for hva som skjer videre også da.

Håper dette har gitt litt svar på noe av det dere lurer på, dette var i hvert fall noe av det jeg syntes det var fint å få spurt noen om.

Hilsen Hanne Marte Sønsthagen – kiropraktorstudent ved University of South Wales 

Vil du også studere kiropraktikk?

Relaterte innlegg