Makt og avmakt i klasserommet

Makt og avmakt i klasserommet

Skolen har en unik mulighet til å forebygge psykiske plager hos elevene. Selv om det opp gjennom tidene er utviklet, utprøvd – og oftest avviklet – programmer for forebygging av slike vansker, viser det seg alltid at det er lærerens utøvelse av klasseledelse som teller mest. En god klasseledelse hemmer psykiske problemer – en dårlig klasseledelse fremmer psykiske problemer.

Skrevet av psykolog og høyskolektor Jan Mossige

Psykisk helse i skolen: Makt og avmakt i klasserommet

Alle elever har behov for å ha bærekraftige relasjoner med andre mennesker som betyr noe for eleven. Det er naturligvis viktig å være i slike relasjoner med jevnaldrende, men det er nok viktigst å ha bærekraftige relasjoner med betydningsfulle voksne. De mest betydningsfulle voksne i elevens hverdag bør være foreldre og lærere. Men det innebærer at de voksne faktisk må opptre som voksne.

 

Oppdragelse og opplæring

Foreldre har rollen som barnets oppdragere. Oppdragelse innebærer at foreldrene er i stand til å legge forholdene til rette slik at barnet kan demonstrere mestring og utvikling. Det unge barnet får veiledning i å forholde seg til venner, være nysgjerrig på livet og mestre andre små og store oppgaver. Samtidig legger foreldrene forholdene til rette slik at barnet opplever å mestre større og større utfordringer etter hvert som tiden går. Barnet opplever å utvikle seg. I skolen er det lærerens oppgave videreføre denne oppdragelsen gjennom opplæringen, slik at elevene opplever mestring og utvikling i forhold til kunnskap og ferdigheter.

 

Makt

En forutsetning for både oppdragelse og opplæring er at foreldre og lærere har makt i forhold til barnet/eleven. Foreldre som er i avmakt i forhold til barnet, er ikke aktuelle tilknytningspersoner. Barnet opplever dem som likegyldige. Lærere som er i avmakt vis-à-vis elevene, vil overhodet ikke legge forholdene til rette for mestring og utvikling. De oppleves som likegyldige og udugelige og ingen viser dem respekt. Med god grunn! De fleste lærere har få eller ingen problemer med å fremstå som tydelige – og dermed gode ledere – og gjennom dette gi et viktig bidrag til å forebygge psykiske vansker hos elevene.

 

Makt er middelet, ikke målet

Lærere som derimot ikke har makt til å gjennomføre god klasseledelse, vil kunne bidra til at mange av elevene utvikler psykiske problemer både på kort og på meget lang sikt. Det er meget viktig å understreke at makt ikke er målet med verken oppdragelse eller opplæring. Makt er i stedet det middelet som skal til for å kunne nå målet: Nemlig å legge forholdene til rette for de unges mestring og utvikling.

 

Avmakt

En svak klasseledelse vil nesten alltid føre til det som innen organisasjonspsykologien omtales som suboptimering: Når læreren ikke makter å lede klassen mot et felles mål, vil mange elever gripe sjansen for å realisere sine egne, private mål i skoletiden. De enkeltes mål går på bekostning av det som skulle vært klassens samlede mål – og læreren har ingen makt til å stanse denne suboptimeringen. Noen elever finner glede i å vandre rundt i klasserommet og slå av en prat med venner. Andre har som mål å utnytte skoletiden til å spille og leke, mens andre igjen synes det er i orden å plage læreren på ulikt vis.

 

Når avmakt resulterer i under-ytere og skolevegrere

Og hva med de elevene som faktisk ønsker å bedrive skolearbeid? De påvirkes negativt av lærerens manglende mulighet til å samle klassen om en felles aktivitet, de får ikke arbeidsro og de mister troen på at de egentlig har noe på skolen å gjøre. De får etter hvert merkelappen «underytere».

Når skoledagen overlater til hver enkelt elev å suboptimalisere sine egne ønsker og behov, sier det seg selv at de mest aktive elevene synes best og gjerne får det som de vil. Skoledagen preges av bråk, ståk og tilfeldigheter. De stille elevene, derimot, blir stillere og stillere, mer og mer engstelig og etter hvert helt usynlige. I en god del tilfelle er det nok slik at enkelte elever velger å holde seg borte fra skolen. De finner det rett og slett mer meningsfullt å tilbringe dagen hjemme. En del av disse finner man nok igjen under merkelappen «skolevegrere».

 

Når avmakt resulterer i mobbing

Den alvorligste tilstanden av subotimering i klassen, omtales som «mobbing». Mobbing er et fenomen der en gruppe elever ikke bare ønsker å ta makten fra læreren, de ønsker å tilegne seg den reelle makten over hele klassen. Denne gruppen velger ut én eller flere elever som utettes for såkalte «negative handlinger» over tid – uten at verken lærer eller medelever griper inn og forsvarer den svake part. Når mobbingen får etablert seg, må omtrent samtlige elever bøye seg under den nye ledelsen og det viser seg å være ganske ugunstig for samtlige elevers psykiske helse.

 

Lærer som tydelig leder

Hva skal til for at læreren erobrer makten i klassen? Hvis suboptimeringen er preget av mobbing, viser det seg at læreren kan overta det reelle lederskapet i klassen ved å forholde seg til retningslinjene i anti-mobbeprogrammene til Erling Roland og Dan Olweus. Uansett må skolens ledelse vurdere å erstatte den avmektige læreren med en annen lærer. Det er påfallende hvor raskt enkelte lærere kan sette seg i respekt og få ganske skakkjørte klasser på rett kjøl. Så godt som alle elever innser at de har behov for en klasseledelse som sørger for orden og forutsigbarhet i skolehverdagen og hjelper aktivt til for å få orden på klassemiljøet.

Les om psykolog og høyskolelektor Jan Mossige

Vil du lære mer om psykisk helse i skolen?

Relaterte innlegg