Om medisinstudiene i Pécs, Ungarn

Jeg er Paula, 22 år og går andreåret av medsinutdanningen på University of Pècs i Ungarn etter det første året på 1+5 i Oslo. Før jeg reiste ned var jeg ganske godt forberedt på at dette kom til å bli et veldig tungt år faglig sett. Jeg hadde også hørt rykter fra studenter om at professorene var slemme, strenge og ikke kunne engelsk. Og om et system som var utrolig tregt. Det var vel bare å grue seg?

Ung student i sort t-skjorte smiler til kameraSkrevet av medisinstudent Paula Aarrestad

Brå start med høyt stressnivå

Etter det første året i Oslo gjennom 1+5-medisinutdanningen reiste klassen samlet for å starte på andre året. Først skulle vi gjennom et sommerkurs i anatomi. Så sto vi der, første dagen til sommerkurset. Folk løp rundt i korridoren: èn hadde glemt skalpell (som det viste seg at vi ikke trengte) og en annen hadde kjøpt feil pinsett (som vi på slutten av kurset bare lånte av hverandre). Da vi til slutt kom oss til rommet der vi skulle være fikk vi vårt første møte med en kropp uten hud. Formalinen fikk alles øyne til renne, og så møtte den skumle nye professoren for første gang. Da fant i  hvert fall jeg ut at det verste med hele opplevelsen var mangel på aircondition!

 

Overveldende tempo

Tempoet har vært vanskelig å bli vant til, og det kan lett bli overveldende å prøve å henge med på alt. De to første ukene følte jeg meg som en vandrende masse med alt for mange inntrykk. Systemet er ganske annerledes, og det tar litt tid å komme seg inn i det, men det ordner seg alltid til slutt. Nå veksler jeg mellom å tenke at jeg har litt kontroll før jeg i neste øyeblikk innser at jeg kun har kontroll på 1/50 del!  Jeg tviler på at det er en unik følelse for medisinstudenter i Ungarn; det er så mye du skal kunne. Da er det jo bare én ting som hjelper: å lese mer (og ikke stresse)!

 

Flinke og hjelpsomme professorer

Nivået på professorene her nede er veldig høyt, de har virkelig stålkontroll på faget sitt. Og jeg har hvert fall opplevd så langt at alle professorene er villige til å hjelpe, og at det ikke er mangel på godt humør så lenge du viser en interesse for faget deres. Samtidig, akkurat som alle andre steder vil det være noen du liker bedre enn andre.

 

En oversiktlig, fremmed og koselig by

Byen Pècs er liten, men også utrolig fint. Men dette er ikke Norge, og mange har blitt overrasket over hvor fremmed alt kan føles. I Norge hadde du kanskje ikke tenkt over om kassadama hilser og smiler, til deg, mens her i Ungarn er det lettere å legge merke det negative. (Kassadama hverken hilser eller smiler, om du lurte) Jeg har hatt utrolig mange hyggelige opplevelser med ungarere: Venner har laget Google-maps til meg med anbefalte spisesteder, andre har kjørt til plantasjen bare for å kjøpe en plante til meg. Akkurat som i Norge; folk er folk, og ingen er like.

 

Finn din egen vei

Her nede er det mange studenter, og hver student har sin oppfattelse av en foreleser, et fag eller en hendelse. Deres oppfattelse av sannheten er ikke nødvendigvis den samme som medstudentens oppfattelse av den samme hendelsen. Jeg har funnet ut at det letteste er først å prøve å finne min egen vei, for så å spørre om andres erfaringer hvis jeg selv har en mening. Ikke ta alt det folk sier for god fisk. Ikke lytt helt på mine erfaringer heller, det er tross alt du som skal flytte hit og som må skape dine egne erfaringer.

Vi ses snart!

Relaterte innlegg