Påske og priskrig -hører det sammen?

Påske og priskrig -hører det sammen?

De siste ukene før påske har butikkene solgt mengder av godteri til 29 kr kiloen. Til tross for at det har vært mye kritikk rundt dette, hamstrer vi som aldri før. På hjemstedet mitt, Andøya med 3000 innbyggere, er det i èn av fire butikker solgt 900 kg smågodt! Som en motvekt til priskrigen på smågodt har nå flere butikker også senket prisen på frukt og grønt. Er det utelukkende positivt?

Susann Stave tar en bachelorgrad i ernæringsfysiologi og er opptatt av matproduksjon og bærekraft
Susann Stave tar en bachelorgrad i ernæringsfysiologi og er opptatt av matproduksjon og bærekraft

Skrevet av bachelorstudent i ernæring Susann Stave

Gulrot eller godteri?

Forstå meg rett, det er mye bedre at du får kjøpt appelsin og gulrot til 2,90 kr kiloet enn godteri til samme prisen. Jo billigere – jo mer handler og spiser du. Flere av butikkene som er med på denne priskrigen har satt til og med satt opp skilt med «maks 2 kg», og flere er helt utsolgt!. Folkehelseinstituttet har nettopp publisert en rapport som viser hvilke sykdommer vi lider og dør av. Priskrigen på godteri er ikke en positiv bidragsyter når rapporten viser at det norske usunne kostholdet fører til mange av disse sykdommene og er en stor dødsårsak (1). Slik jeg ser det er det også store ulemper ved å sette ned prisen på matvarer generelt. At man har større tilgjengelighet på sunn mat er helt klart positivt, men priskutt går veldig ofte ut over kvaliteten, og kan også resultere i at du kaster mer.

 

Billig mat, dårligere kvalitet

I Norge har vi skapt en dårlig kultur rundt matpriser. Vi er et av de europeiske landene som bruker lavest andel av lønna vår på mat, faktisk bare 12 %(2). Likevel klager vi på at maten er for dyr. Men- har du noen gang tenkt over hva du faktisk betaler for når du legger litt ekstra i en matvare? Billig mat fører til at vi som konsumenter kjøper mer, og dette fører igjen til at produsentene må produsere mer. I veldig mange tilfeller går dette ut over kvaliteten, og snakker vi om animalske produkter går det også ofte ut over dyrevelferden og miljøet.

 

Hvor mye bør du betale for kyllingfileten?

Skal du velge mellom en dyr og en billig kyllingfilet , kan det være et bedre etisk og helsefremmende valg for din egen del å velge den dyre fileten. Da kan du i mange tilfeller være tryggere på at kyllingen har levd et bedre liv. For at produsentene skal klare å etterleve etterspørselen fra oss konsumenter må mer mat produseres mer effektivt på kortere tid. Med dagens nye teknologi tar det ca 30 dager fra en kylling klekkes til den er klar til å slaktes. Kraftforet kyllingene spiser fører til at fuglene vokser raskere og blir større. For mange kyllinger fører dette til at skjelettet ikke klarer å holde kroppens egen vekt slik at beina i verste fall knekker (3). Da ville jeg med glede betalt litt mer for en frisk og fornøyd kylling som har levd et lengre liv ute i en stor bakgård, enn en kylling som har tilbrakt livet sitt i et bur med knekte bein og dårlig hjerte.

 

Kvalitet, bærekraft og dyrevelferd koster

At du som forbruker skal vite hvilke produsenter som har tenkt på kvalitet og dyrevelferd er nesten umulig, med mindre du er svært interessert i dette. Jeg forventer heller ikke at du skal sette deg inn i det, men har et ønske om at du skal tenke over det neste gang du klager over at sunn mat er dyr. Du betaler for bedre kvalitet og dyrevelferd. I tillegg handler du fra en bærekraftig produsent som også har tenkt på klimafordelene.

 

Matsvinn

Et annet aspekt priskrigen fører med seg er matsvinn. Mens folk dør av sult, lever vi med mat i overflod, og vi nordmenn kaster hver fjerde handlepose med mat vi kjøper (4). For å produsere mat trengs det energi, og matproduksjonen forurenser helt enormt. Visste du at kjøttproduksjon faktisk forurenser mer enn all verdens transport gjør til sammen? Med det i bakhodet har jeg blitt flinkere til å for eksempel bruke opp restemat. Jeg er nok ikke et glansbilde på hvordan man kaster minst mulig mat selv, men jeg har blitt mer bevisst hvordan jeg kan utnytte maten jeg kjøper på en best mulig måte, slik at jeg unngår at ting går i søpla. Med matsvinn kommer økt forurensning og dårligere samvittighet ovenfor de som sulter. Problemet i dag er ikke at det finnes for lite mat, men at maten er feil fordelt. Når butikkene senker prisene vil folk handle mer. Dette gir et signal om at de må ha mer i butikkene, så du påvirker altså til overflod av mat i samfunnet vårt.

 

Forfatterens oppfordring

Dersom du faktisk trenger 10 kg appelsiner for å lage appelsinmarmelade og kanskje ha noen ekstra til påsken må du bare hamstre appelsiner, men sørg for at du får brukt alt du kjøper før det blir dårlig.

Susann Stave er 2.års student ved bachelorstudiet i ernæringsfysiologi ved Bjørknes Høyskole. Hun er studentrepresentant i styret for Norsk forening for ernæringsfysiologer (NFE) og er leder for faglig utvalg ved Linjeforeningen for ernæring ved Bjørknes Høyskole (ERN BH). Fra før har hun et årsstudium i idrett fra Universitetet i Nordland, og har vært aktiv idrettsutøver de siste åtte årene.
«Jeg har lenge vært interessert i problematikken rundt overvekt, men etter jeg begynte å studere ernæring har jeg fått øynene opp for bærekraftig matproduksjon, hvor stor påvirkning matprodusentene har på det vi spiser, samt betydningen matkjedene har for utvalget vi finner i butikkene». 

God påske!
God påske!

Kilder:

1: http://www.fhi.no
2: https://www.ssb.no
3: https://www.dyrevern.no
4: http://forskning.no

Vil du også lære mer om ernæring?

Relaterte innlegg