Prokrastinering: «Jeg jobber bedre under tidspress»

Visste du at: Personer utsetter oppgaver – som det å lese til eksamen – og påfører seg selv unødvendig stress, men at dette ikke kan forklares av at de er late mennesker?

pexels-photo-68562Kronisk utsettelsesatferd – kalt prokrastinering – er et vanlig problem hos studenter. Forskere har anslått at så mange som 95% av studenter prokrastinerer: Man skal lese til eksamen eller skrive en oppgave, men kommer ikke i gang. Plutselig er det en hel del andre ting som virker mye viktigere, som det å vaske leiligheten eller å se ørten episoder av en tv-serie man egentlig har sett fra før, og som resultat får man enten ikke gjort det man skal, eller man havner i tidsklemma. Men betyr det at man prokrastinerer at man er en lat, eller en mindre intelligent person? Forskning på temaet har vist at dette ikke nødvendigvis er tilfellet: personer fra begge kjønn i alle aldre, med ulike utdanninger og intelligensnivå, prokrastinerer.

 

Går alltid greit til slutt

«Jeg jobber bedre under tidspress» er en setning man selv kanskje har sagt eller hørt andre medstudenter si. Tanken om at man jobber bedre under tidspress er kanskje god, men det fungerer som regel dårligere enn antatt: Man glemmer å ta høyde for hvor lang tid ting faktisk tar, glemmer å se at man faktisk skal gjøre andre ting i løpet av en dag enn bare å lese til eksamenen, og som konsekvens får man enda dårligere tid enn først antatt. Dette kan resultere i unødvendig stress: man har selv puttet seg i denne tidsklemma som enkelt kunne vært unngått dersom man startet arbeidet tidligere. For en person som prokrastinerer, er dette et velkjent fenomen. Merkelig nok lærer man ikke av denne feilen, mye på grunn av det faktum at det som regel faktisk går greit til sist. Forskning har faktisk vist at denne formen for utsettelse medfører at man har større sannsynlighet til å utsette ved en senere oppgave, nettopp fordi det som regel går bra, samt det at økt stress ved oppgaven gjør det mindre attraktivt å begynne på en ny, liknende oppgave.

 

Derfor prokrastinerer vi

Årsakene til at man utsetter å gjøre en oppgave kan være mange. En av de mest sentrale årsakene er at man ikke liker oppgaven man er satt til å gjøre (kalt ‘oppgaveaversjon’). Jo mer negativ en oppgave er, jo større sannsynlighet er det for at man utsetter den. Det er med andre ord ikke tilfeldig at tannlegesjekken man egentlig skal gjøre annethvert år heller blir gjort hvert fjerde, femte eller sjette år. Økt utsettelse har man også sett ved oppgaver som har lang frist: Skal du levere en oppgave om fire dager er det lettere å komme i gang enn om du skal levere en oppgave om fire måneder. Siden det ikke tar fire måneder å skrive oppgaven, kan den likeså godt ligge og vente, litt til.

 

Disse personlighetstrekkene øker sannsynligheten for prokrastinering

Det er ikke bare trekk ved oppgaven som gjør at folk utsetter. Forskere har også påpekt at trekk ved personen, som impulsivitet og lav selvkontroll, øker sannsynligheten for prokrastinering. Dette henger sammen med hvordan man oppfatter en oppgave man skal gjøre: Det frister ofte å gjøre ting med kortsiktige mål som gir oss en umiddelbar tilfredsstillelse (som å sjekke nettsider, spille mobilspill og liknende) enn å gjøre en oppgave med lang tidsfrist som ikke gir oss denne umiddelbare tilfredsstillelsen. Med økt tilgang på distraksjoner, blant annet i form av mobilspill og sosiale medier, er det lett å skape lite produktive arbeidsvaner.

 

Kan man se serier to uker før eksamen?

Men hvor viktig er egentlig prokrastinering som tema? – En person som mener han jobber best under tidspress kan vel fint se alle sesongene av FRIENDS to uker før eksamen og likevel prestere bra? Selv om prestasjon ikke alltid påvirkes av utsettelser, har prokrastinering en rekke andre, uheldige konsekvenser. Prokrastinering føles som sagt godt i det korte løp – man får en umiddelbar tilfredsstillelse ved å slippe å sitte og jobbe med en oppgave og heller får sitte og gjøre noe man har lyst til, men det er en annen side ved prokrastinering som forskere ved Universitetet i Tromsø har påpekt: Prokrastinering medfører økt stress og ubehag. Dette stresset kommer i tillegg til det ellers «normale» stresset man opplever i studie- og arbeidssammenheng. Prokrastinering blir med andre ord en tillagt belastning som personen kunne vært foruten om arbeidet ble påbegynt tidligere. Langvarig stress, som vi vet, kan medføre økt sannsynlighet for at man utvikler psykologiske plager, som angst og depresjon.

Arrester deg selv!

Så, hva kan vi lære av dette? Noen mennesker utsetter oppgaver med større sannsynlighet enn andre, akkurat som at noen oppgaver har større sannsynlighet for å bli spart til et senere tidspunkt. Et steg i riktig retning for å unngå prokrastinering, er å «arrestere seg selv» når man har tenkt til å utsette: Sitter du med en semesteroppgave i fanget og oppdager at du ikke har vasket vinduer på noen måneder, unngå å sette deg selv i tidsklemma og la vinduene vente til etter eksamen.

Vil du lære mer om psykologi?

Relaterte innlegg