Hva kan du bruke psykologiutdanningen til?

Hva kan du bruke psykologiutdanningen til?

Psykologiutdanningen i Norge er nokså forskjellig fra andre land i Europa: Vi har som et av de eneste landene i verden et skille mellom bachelor-, profesjon,- og masterutdanningen i psykologi. Med denne inndelingen kommer det mange spørsmål om hva man egentlig kan jobbe som etter endt psykologiutdanning. Dette spørsmålet har mange svar, og i denne bloggteksten ser høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag på noen av disse.

Denne teksten ble først publisert av Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) på deres nettsider. Du kan lese originalteksten på ansa.no

Psykologi er relevant innenfor de aller fleste yrker

En bachelor i psykologi kan være nyttig innen mange yrkesretninger. Bygger du på med en mastergrad i psykologi vil du få en mer spisset kompetanse innen mer spesifikke fagfelt i psykologien, som kan være en døråpner for mange spennende karriereveier», ifølge høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, Fredrik Svartdal Færevaag.

Færevaag har selv en mastergrad i kognitiv-nevrovitenskap fra Universitetet i Oslo. Ved siden av jobben som høyskolelektor sitter han som styremedlem i Psykologiforbundet og har vært i kontakt med mange studenter som lurer på hvilke muligheter de har etter endt bachelor.

«For å bli klinisk psykolog, altså en som jobber med en-til-en terapi og behandling av pasienter, må man i Norge gå den seksårige profesjonsutdanningen i psykologi. Psykologistudiet tilbys også som en treårig bachelorgrad, og som en toårig påbyggende mastergrad i Norge, men disse studiene gir altså ikke godkjenning til å jobbe som psykolog», forklarer Færevaag.

 

Høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag

En psykologibachelor gir deg et grundig fundament

En bachelorgrad i psykologi gir deg en grunnleggende innføring i menneskets psykologi – hvordan vi blir til som individer, hvordan vi tenker, og hvordan vi påvirkes av omgivelsene rundt oss. Kunnskap om og forståelse for menneskets handlingsmønster, samt evne til å analysere menneskets samspill med omgivelsene, er ferdigheter som er attraktive og som kan anvendes innenfor mange forskjellige yrker. Dette er også universale egenskaper som vil være et godt tilskudd til enhver utdanning: Om man ender opp med å jobbe som politi, selger, lærer, eller forsker, vil kunnskap om psykologi alltid være relevant.

«Jeg kjenner til folk som etter en bachelorgrad i psykologi har gått videre til å jobbe i blant annet film- og reklamebransjen. Selv jobbet jeg som miljøterapeut etter endt bachelor. Så lenge du jobber med mennesker vil psykologi være relevant. En psykologiutdannelse kan også kombineres med andre fagområder, som for eksempel spesialpedagogikk, ettersom mange av teoriene innen psykologien også er relevant innen pedagogikken. Psykologi gir også et grundig fundament innenfor vitenskapelig forskningsmetode som kan være relevant innen mange fagfelt. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi har en akademisk inflasjon i arbeidsmarkedet. En bachelorgrad åpner mange dører, men det er mange om benet. For å jobbe i mer spesialiserte yrker, som forsker eller konsulent, kreves det mer spisset kompetanse».

 

En mastergrad gir deg spisskompetanse

Med en bachelorgrad i psykologi vil man kunne søke på masterprogrammer både i Norge og i utlandet. Færevaag presiserer at det kan være lurt å bygge på med en mastergrad da det vil gi ekstra spisskompetanse innen mer avgrensede områder i psykologien som videre kvalifiserer til flere spennende og varierte stillinger. På masternivå spesialiserer man seg innen et av psykologiens områder gjennom studieretningen du velger, og man lærer å anvende kunnskapen i ulike arbeidssituasjoner. Det er også mulig å spesialisere seg innen andre fagområder på masternivå, som for eksempel familieterapi eller pedagogisk-psykologisk rådgivning.

«Det finnes et stort utvalg mastergrader med spesialiseringer innen ulike områder som belyser skjæringspunktet mellom teoretisk psykologi og praksis. I utlandet er det enda flere muligheter på masternivå, og man kan søke seg inn på programmer som ikke er like etablert i Norge, som for eksempel rettspsykologi. Med mastergrad kan man jobbe som rådgiver, saksbehandler og konsulent innen ulike sektorer. Med en mastergrad i organisasjonspsykologi kan man for eksempel jobbe som HR-konsulent i en rekke firmaer».

I løpet av mastergraden vil man forske, enten ved selv å samle data og skrive forskningsrapporter, eller ved å skrive kunnskapssammendrag om et tema. Dersom man vil jobbe videre med forskning etter endt master har man også muligheten til å søke på stipendiatstillinger og skrive doktorgradsavhandling i psykologi.

«Som doktorgradsstipendiat jobber man som forsker med full lønn mens man skriver doktorgradsavhandling og underviser. En stipendiatstilling er altså i skjæringspunktet mellom jobb og utdanning. Med en doktorgrad vil man oppnå ekspertkompetanse innen et felt, og man kan undervise og drive forskning ved et universitet eller en annen forskningsinstitusjon».

 

Nettverksbygging i studietiden er viktig

Arbeidsgivere presiserer sjelden i stillingsutlysninger at de spesifikt ønsker kandidater med en psykologibakgrunn med mindre de søker kliniske psykologer, og det er derfor viktig at man selv kan argumentere for hvordan psykologikompetansen kan komme til nytte i en aktuell stilling. Det er i tillegg viktig å drive nettverksbygging i løpet av studietiden for å øke sjansen for relevant jobb etter endt utdanning.

«Det kan være lurt å knytte kontakter innen bransjer man ønsker å jobbe i. Det er mange måter å gjøre dette på, for eksempel gjennom praksis i løpet av studiet eller en relevant deltidsjobb. Frivillig engasjement og verv kan også være en god måte å tilegne seg erfaring og referanser som kan være verdifullt å ha på CV’en», avslutter Færevaag.

Relaterte innlegg