Slik kan Magnus Carlsen psyke ut sin motstander

Slik kan Magnus Carlsen psyke ut sin motstander

Nå er den her igjen. Sjakkfeberen som har herjet i landet siden VM i 2013, da lille Norge fikk sin egen verdensmester i Magnus Carlsen. Det norske folk har nå på nytt benket seg foran TV-skjermen. Ulike trekkvarianter diskuteres i lunsjen, og nattesøvnen ødelegges av partier som strekker seg utover de sene nattetimer. I skrivende stund er stillingen uavgjort mellom Magnus Carlsen og Sergej Karjakin, og det hele vil bli avgjort nå på onsdag (30. nov).

Skrevet av Høyskolelektor Helga Fjærvoll

– Lite rom for tilfeldigheter?

Sjakk blir sett på som et spill med lite rom for flaks og tilfeldigheter. Du får utdelt samme type brikker som motstanderen din, og det er ikke mulig å få innspill fra medhjelpere underveis. Her er det mann mot mann (de fleste sjakkspillere er menn) og hjerne mot hjerne som gjelder. Men er det egentlig så svart-hvitt?

 

Sjakkens psykologi

I den senere tid er det blitt vanligere å trekke inn psykologi når man diskuterer sjakk. I dekningen av VM-kampen som nå pågår er det stadig snakk om hvilken spiller som har det «psykologiske overtaket». Ifølge psykologspesialist og sjakkspiller Alexander Flaata, spiller psykologi en betydelig rolle i sjakk, selv om de fleste sjakkspillere ikke er så bevisst dette (Aftenposten, 14.11.2015). Flaata forteller at han selv forsøker å fremstå som mer tøff dersom han spiller mot en litt engstelig person. Dette kan gi det lille avgjørende overtaket.

 

Bjørknes Høyskoles egen sjakkspiller, høyskolelektor Mathias Nesheim, sier at det ligger mye psykologi i det å vite motstanderens spillestyrke. Nesheim sier at han endrer spillestilen sin basert på om motstanderen er rangert høyere eller lavere enn ham selv. Videre forteller han at motstanderen ofte kan røpe at han/hun har gjort et dårlig trekk ved å nøle når trekket utføres eller ved å få en reaksjon etter trekket.

 

Utsykingsteknikker

Sjakkhistorien er full av historier om sjakkspillere som er overbevist om at motstanderen forsøker å syke dem ut og/eller jukse seg til seier. Det har til og med blitt klaget på at motstanderen går på do for ofte (Topalov beskyldte Kramnik for å ha gjemt en computer på do under VM i 2006).

Vinner Carlsen sjjakkVM?

Full kontroll?

Magnus Carlsen selv er kjent for ofte å reise seg opp og vandre under eget parti. For motstanderen kan det dermed virke som at Carlsen har full kontroll og at han kanskje til og med begynner å synes at partiet er kjedelig. Allerede før man har satt seg ned ved brettet er motstanderen dessuten smertelig klar over at han/hun nå står ovenfor verdens beste sjakkspiller.

 

Fare for overmot

Simen Agdestein, Carlsens gamle sjakklærer, er en av kommentatorene som dekker sjakk-VM. Han mener at en stor fare for Magnus er nettopp det å skulle føle seg overlegen motstanderen sin. Dette kombinert med Carlsens sterke driv etter seier, kan føre til overmot. Carlsen er kjent for å spille videre i stillinger der andre ville ha tatt til takke med remis. Og det er ikke alltid det ender godt. Flere eksperter mener at det er dette som skjedde da Carlsen gikk på et kritisk tap i åttende parti av VM-matchen. I stedet for å forsøke å sikre remis fortsatte Carlsen å presse på i en kritisk stilling. Dette utnyttet Karjakin, og Carlsen gikk på et smertefullt tap.

 

Et gjesp mot seier?

Det at noe så ufarlig som å gå ofte på do kan brukes som utsykingsteknikk kan nok kanskje virke litt «nerdete», noe som for øvrig passer godt inn i det imaget sjakkspillere ellers har. I stedet for å flekse musklene og skjelle ut motstanderne, kan et stort gjesp eller en intens rynke i panna brukes for å sette motspilleren i ubalanse. La oss bare håpe at det er Magnus som gjesper høyest!

Vil du lære mer om psykologi?

Relaterte innlegg