Sliter vi mer med skam i dag enn tidligere?

Sliter vi mer med skam i dag enn tidligere?

Følelsen skam står sentralt i TV-serien med samme navn. Seriens suksess tyder på at dette er et tema som føles viktig og relevant for mange. Så hva er skam og hvorfor har vi egentlig denne ubehagelige følelsen?

Skrevet av Høyskolelektor Helga Fjærvoll. Foto: NRK

 

Skamfull

Det er få ting som er så smertefullt som det å kjenne seg skikkelig skamfull. Mens skyldfølelsen forteller oss at vi har gjort noe feil, forteller skamfølelsen oss at vi er feil. Mennesker er sosiale vesener som er avhengige av å høre til i et fellesskap. Det å ikke passe inn og ikke kjenne seg god nok for de andre er noe av det skumleste et menneske kan oppleve.

 

Hvordan kjenner du at du er skamfull?

Ta deg gjerne et øyeblikk og prøv å få tak i hvordan du selv opplever skamfølelsen. Forsøk å komme på et eksempel på en gang du var skikkelig skamfull. Hvordan kjentes dette i kroppen? Hvordan kunne du vite at det var skam og ikke for eksempel skyld eller sinne du kjente på?

 

Svakhet

Hvis du ikke helt klarer å identifisere denne følelsen, er du ikke alene. Å skulle kjenne på skam blir av mange ansett som en svakhet, og det kan være en vanskelig følelse å tilstå både for en selv og for andre. Følelsen skam har blitt skildret godt innenfor psykologien. Psykologspesialist Jon T. Monsen beskriver skamfølelsen som en tilstand av intens selvbevissthet. Man føler seg liten, dum, mislykket eller verdiløs og får et sterkt behov for å skjule seg. Mange kan kjenne at de blir varme og at rødmen brer seg i kinnene. Dette er kort sagt ikke noen behagelig følelse å kjenne på.

 

Skammens funksjon

Dermed kan man jo undre seg over hvorfor vi i det hele tatt har denne følelsen? Monsen er opptatt av at alle følelser informerer og motiverer oss, og at de er essensielle for vårt forhold til oss selv og til andre mennesker. Skammen hjelper oss å regulere og tilpasse egen atferd slik at vi kan leve relativt harmonisk sammen i et større samfunn. Den hjelper oss rett og slett å passe inn. I tillegg kan skamfølelsen motivere oss til å ønske å endre oss og å bli bedre.

 

Er det mer skam nå enn tidligere?

Nettopp denne søken etter å bli bedre er det imidlertid mange som mener har gått for langt i dag. Dagens samfunn blir hyppig beskrevet som «prestasjonssamfunnet», og et stort antall ungdom oppgir å streve etter en slags perfeksjon i livet. Dessverre er det slik at perfeksjon og skam gjerne går hånd i hånd. Perfeksjon er nemlig en smal knivsegg å balansere på. Fallhøyden er stor, og på bunnen venter ofte en opplevelse av å være mislykket og lite verdt. Det er dermed nærliggende å tro at vi i dag med vårt store fokus på prestasjon også sliter mer med følelsen av skam enn vi tidligere har gjort.

skam_isak_even
Foto: NRK

Skammen i «Skam»

Koblingen mellom perfeksjon og skam blir på elegant vis tematisert i TV-suksessen «Skam». Serien tar for seg en rekke tabubelagte temaer, som voldtekt, homofili, psykisk sykdom og ensomhet. Men karakterene selv virker å være overraskende lite drevet av skam. Dette ser ut til å være et bevisst valg fra serieskaper Julie Andem. Hun har i forkant av serien gjort en rekke intervjuer med ungdommer. Til magasinet Rushprint (04.04.16) forteller hun at det temaet som i størst grad opptok ungdommene, var nettopp prestasjonspresset.

 

Ny vri på temaet

Her gjorde Andem et interessant valg. Hun kunne ha tematisert dette gjennom å skape karakterer som selv slet med prestasjon og høye krav. I stedet har hun angrepet problemet fra motsatt side. Hun ønsket å gi ungdommen et verktøy slik at de lettere kunne taklet presset de står under. Hun bestemte seg for å skape karakterer som konfronterte det de var redd for, og som hadde evnen til å le av seg selv dersom ting ikke gikk helt som planlagt. «Kan du le av egen utilstrekkelighet blir ikke fallhøyden så stor. Humor i seg selv fjerner skam».

 

Foto: NRK
Foto: NRK

Å håndtere skammen

Karakterene i serien kjenner absolutt på følelsen skam, som når Eva i første sesong sliter med å få venner, og når Isak i sesong 3 prøver å akseptere sin egen legning. Men de finner etter hvert måter å håndtere skammen på – gjennom åpenhet og humor. Et eksempel på dette er når Sana i sesong 1 rolig slår fast at jentegjengen er de største ”loserne” på skolen, og at hun er den største ”loseren” av dem alle.

Ved å trosse sine frykter og tørre å le av seg selv, gjør man det motsatte av hva skammens instinktive respons er – nemlig tilbaketrekning og unngåelse. Det virker å være et kraftfullt våpen Andem har gitt dagens ungdom.

Vil du lære mer om hvordan psykologien spiller inn?

Relaterte innlegg