Bruker game-show psykologi for å lure deg?

Bruker game-show psykologi for å lure deg?

Klarer du å holde tunga rett i munnen når hjernen forsøker å skjønne hvordan hjernen funker? Kognitive snarveier er automatiske slutninger som hjernen trekker for å effektivisere tenkning. Snarveiene trekker som regel riktige konklusjoner, men siden de belager seg på automatiske antakelser kan de utnyttes, og man risikerer å havne i tankefella. Én slik snarvei kalles representativitetsheuristikken, og den trekker den automatiske slutningen om at hvis to ting er like, må de også inneha like egenskaper.

Gikk du i tankefella?

Se for deg at du kaster mynt-og-kron. Du har kastet samme mynt syv ganger, på første kastet fikk du mynt, mens på de resterende seks kastene kastet du kron. Hva er det mest sannsynlige utfallet for neste kast? Mynt eller kron?

Kanskje du falt i «tankefella» og tenkte at det var mer sannsynlig at neste kast måtte resultere i mynt? Kanskje du lukta lunta og unngikk å tenke deg frem til et svar før du leste videre? Dersom du tenkte at det var mer sannsynlig at neste kast ville resultere i mynt tar du dessverre feil, men du er ikke alene: Tidligere forskning har vist at folk generelt tror at antallet mynt og kron må jevnes ut med tid, og at det derfor er mer sannsynlig at det åttende kastet skal bli mynt. Men, nå har det seg jo slik at mynter ikke har hukommelse, hvert kast har en 50 % sannsynlighet for mynt eller kron uavhengig av tidligere utfall. Det korrekte svaret er med andre ord 50 % for mynt og 50 % for kron for det åttende kastet, så vel som for det niende, tiende og ellevte kastet.

 

Mynt eller kron?

Hvorfor har det seg da slik at vi ikke klarer å se at sannsynligheten for et myntkast er 50/50 uansett hva vi har kastet tidligere? Vi vet jo at sannsynligheten for ett myntkast er 50 % til hvert utfall, så vi burde jo ikke la oss lure av tidligere kast? Svaret ligger – paradoksalt nok – i kunnskapen om at det er 50 % sannsynlighet for hvert alternativ: siden det er lik sannsynlighet for hvert alternativ forventer vi at en rekke kast skal representere denne sannsynligheten. Når vi møter et avvik, som ved de syv første kastene, forventer vi at neste utfall må resultere i mynt for å «balansere» fordelingen mot en 50/50 fordeling. Grunnen til at vi kommer til en slik slutning er at vi har en rekke «tankesnarveier» som styrer våre slutninger. I dette tilfellet er det en snarvei kalt representativitetsheuristikken som kicker inn, en snarvei først beskrevet av Tversky og Kahneman i 1974. Kort forklart: en rekke myntkast må representere 50/50 fordelingen mellom mynt og kron, og vi føler derfor at påfølgende kast må bli mynt for å jevne ut fordelingen fra de syv første kastene.
Så, med denne kunnskapen i bakhodet burde neste problem ikke være vanskelig. Eller?

bil premie

Vil du vinne en bil?

Se for deg at du er med i et gameshow på tv, der du har som mål å vinne en bil. Foran deg befinner det seg tre dører; A, B og C. Bak en av disse står det en bil, bak de resterende to står det en geit. Du får beskjed av tv-verten om å velge en dør. Du velger den midterste døren – dør B. Verten ser valget ditt og åpner den tredje døren – dør C, hvor det viser seg å stå en geit. Verten spør så om du vil stå ved ditt valg – dør B – eller om du vil bytte til den siste døren – dør A. Hva ville du valgt?

 

Representativitetsheuristikken kicker inn igjen

Dersom du bruker samme strategi som ved forrige problem har du sikkert kommet frem til at svaret må være at det er 50 % sannsynlighet for at det befinner seg en bil bak enten dør A eller B, og at det ikke vil spille noen forskjell om du bytter eller blir stående ved din valgte dør? I så fall har du faktisk falt i samme «tankefelle» som ved den første oppgaven. Representativitetsheuristikken kicker igjen inn, og du trekker slutningen om at det må være 50 % sannsynlighet for bil eller geit, siden det bare er to dører igjen. Svaret – derimot – er at det faktisk er 2/3 sjanse (66.67 %) for å vinne en bil dersom du bytter, og at det er 1/3 (33.33 %) for å vinne en bil om du blir stående ved dør B! Årsaken til dette er at når du først valgte dør B var det 1/3 sannsynlighet for at du hadde valgt døren med en bil bak. Dette betyr, naturlig nok, at det må være 2/3 sannsynlighet for at det befinner seg en bil bak en av de to resterende dørene (dør A eller C). Siden verten åpner en av disse dørene (dør C), utelukker han en mulighet, slik at denne 2/3 sannsynligheten bærer over til den ene døren, dør A. Så, om du blir stående ved dør B, har du en 1/3 sannsynlighet for å vinne bilen, mens dersom du bytter, vil du ha en 2/3 sannsynlighet for gevinst!

 

Snarveier for å effektivisere

I denne teksten ser vi hvordan representativitetsheuristikken «lurer» deg på to forskjellige måter. I det første eksempelet tror man en rekke myntkast vil innstille seg den underliggende sannsynligheten på 50 % for hvert alternativ, og at påfølgende kast vil jevne ut fordelingen mellom mynt og kron. I det andre eksemplet opplever man det motsatte: man tenker at to alternativer (de to gjenværende dørene) må representere 50 %, som ved et myntkast, men glemmer å ta høyde for den opprinnelige 1/3 sannsynligheten ved ens første valg av dør. Kognitive snarveier, som blant annet representativitetsheuristikken, er snarveier vi gjør for å effektivisere tenkning. De er som regel korrekte, men siden de belager seg på snarveier og automatiske slutninger kan de utnyttes, og man kan danne «tankefeller» som i eksemplene over.

Law of small
Representativitetsheuristikk

Tipper du vil høre mer om psykologi! klikk her:

Relaterte innlegg