Haiangrep og tilgjengelighetsheuristikk

Haiangrep og tilgjengelighetsheuristikk

Vi trekker automatisk slutning om at ting vi lett husker er mer sannsynlig enn ting vi ikke husker så lett. Denne kognitive snarveien kalles tilgjengelighetsheuristikk

En tankesnarvei kalt tilgjengelighetsheuristikk

Som nevnt i en tidligere tekst, om representativitetsheuristikken og sannsynligheter ved myntkast, har vi mennesker en rekke «tankesnarveier», også kalt ‘kognitive snarveier’. I den forrige teksten beskrev jeg hvordan mennesker trekker slutninger om sannsynlighet basert på hvor representative ting er, for eksempel hvordan utfallet til et myntkast kan oppleves som mer sannsynlig for at fordelingen mellom utfall skal bedre representere en mynts «iboende» 50/50 fordeling mellom mynt og kron. I denne teksten skal vi ta for oss en annen kognitiv snarvei, kalt tilgjengelighetsheuristikken.

 

Mann angrepet av hai på badeferie…

Også denne heuristikken er en snarvei som effektiviserer tenkning, og også denne kan forårsake en rekke feilslutninger i tankeprosesser. For eksempel kan du ta for deg disse spørsmålene:

  • Hva er mest sannsynlig: å bli drept av en hai, eller å bli drept av en ku?
  • I en engelsk ordbok, finnes det flere ord som begynner med bokstaven ‘K’ eller flere ord med bokstaven ‘K’ som tredje bokstav?

Er haien den mest  sannsynlige dødsårsaken?

I det første spørsmålet er det kanskje lett å tenke seg at det er større sannsynlighet for å bli drept av hai. Statistikken, derimot, viser at det faktisk er veldig mye større sannsynlighet for å bli drept av kyr! For å presisere: færre enn én person i året blir drept av hai på verdensbasis, mens 22 personer blir drept av kyr hvert år, i USA alene. Hvordan har det seg da slik at vi bedømmer haier som en mer sannsynlig dødsårsak? Årsaken til dette er at hai står frem som et mer tilgjengelig alternativ når vi bedømmer sannsynlighet for dødsårsak enn kyr. Haiangrep blir rapporterte i nyhetene, noe «ku-angrep» med mindre sannsynlighet blir, samtidig som vi vet at haier er rovdyr, noe kyr ikke er. Disse to informasjonskildene, samt andre faktorer, gjør at haier er mer tilgjengelige i hukommelsen når vi vurderer dødsårsak. Tilgjengelighetsheuristikken tilsier at jo mer tilgjengelig informasjon er i minnet, jo mer sannsynlig eller utbredt vurderer vi denne informasjonen som.

 

Vi leter i hukommelsen når det er umulig å vite svaret

Så, hva predikerer vi at svaret skal bli i spørsmål to? Siden det er umulig for oss å vite svaret på spørsmålet, om det finnes flere ord med ‘K’ som første eller tredje bokstav, begynner vi å lete i hukommelsen etter eksempler. Siden det er lettere å finne ord som begynner på ‘K’ enn det er å finne ord med ‘K’ som tredje bokstav, har majoriteten av deltakere i tidligere studier indikert at det må være flere bokstaver som begynner på ‘K’. Dersom du saumfarer en engelsk ordbok, derimot, vil du finne tre ganger så mange ord med ‘K’ som tredje bokstav sammenliknet med ord med ‘K’ som første bokstav. Her ser vi igjen hvordan tilgjengeligheten av informasjon styrer hvordan vi bedømmer utbredelse eller sannsynlighet.

 

Tilgjengelighetsheuristikken kan også forme inntrykk av oss selv

I en klassisk studie av Schwarz og kolleger (1991) demonstrerte de hvor mye tilgjengelighetsheuristikken påvirker våre tanker og slutninger, også ved selvvurderinger. I studien ble deltakere bedt om å komme på eksempler på ganger de hadde vært påståelige, hvorpå de så ble bedt om å vurdere hvor påståelige de var alt-i-alt.

 

Hvor påståelig er du?

Deltakere ble delt inn i to grupper: den ene gruppen skulle finne 5 eksempler på ganger de hadde vært påståelige, mens den andre gruppen skulle finne 12 eksempler. Det er naturlig å tenke at jo flere eksempler på påståelighet du finner om deg selv, jo mer påståelig burde du vurdere deg selv som. Men, i studien fant de det motsatte: deltakere som ble bedt om å finne 12 eksempler på påståelighet rangerte seg selv som mindre påståelige enn personer som ble bedt om å finne 5 eksempler. Årsaken til dette var at det var lett for deltakere i den ene gruppen å finne 5 eksempler på egen påståelighet, mens det for de andre deltakerne var vanskelig å finne 12 eksempler. Siden informasjonen var lettere tilgjengelig for de som skulle finne 5 eksempler, vurderte de seg som mer påståelige enn deltakerne som skulle finne 12 eksempler, på tross av at deltakere som skulle finne 12 kanskje satt igjen med 10 situasjoner hvor de selv var påståelige.

 

Lett tilgjengelig informasjon VS mengde informasjon

Eksperimentet demonstrerer hvor sterk tilgjengelighetsheuristikken er i slutninger, der den til og med kan forme våre inntrykk av oss selv. Hvor (lett) tilgjengelig informasjon er påvirker våre vurderinger mer enn mengden informasjon som er tilgjengelig, selv for slutninger om selvet.

VIL du lære mer om psykologiske faktorer?

Relaterte innlegg