Hva er egentlig karragenan? Og bør man unngå det?

Hva er egentlig karragenan? Og bør man unngå det?

Karragenan er et ekstrakt fra en rødalge som vokser i Atlanterhavet. Karragenan har evne til å trekke til seg vann og danne en gelélignende substans, og dette er attraktive egenskaper for matindustrien. Karragenan kan blant annet bidra til å gjøre produkter mer tyktflytende og stabile.

Skrevet av høyskolelektor og ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker

Et godkjent tilsetningsstoff med uante effekter?

Karragenan er godkjent til bruk i matindustrien, men det er ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt. Dyrestudier har vist at karrageenan kan fremkalle betennelse i tarmen til marsvin, kaniner, mus og rotter, endringer som sannsynligvis oppstår som følge av endringer i tarmfloraen. Selv om tilsetningsstoffer er grundig testet før godkjenning, blant annet for om de er giftige eller kreftfremkallende, er effekter på tarmflora ikke blant de effektene som testes i denne sammenhengen. Dyrestudier har også rapportert om nedsatt glukosetoleranse som følge av karragenan.

Selv om karragenan kan være skadelig for forsøksdyr, vet vi foreløpig ikke nok om hvordan karragenan i mat og drikke påvirker oss mennesker. En liten studie fra 2017 kan imidlertid antyde at det er klokt å unngå karragenan dersom man lider av en betennelsestilstand i fordøyelsessystemet. I studien viste det seg at personer med inflammatorisk tarmsykdom oftere fikk tilbakefall av aktiv sykdom dersom kosten inneholdt karragenan, selv i lavere mengder enn det man normalt får i seg gjennom kosten. Ved fravær av karragenan i kosten var det ingen av deltakerne som hadde tilbakefall gjennom det året studien varte.

Hvor finnes karragenan?

Fordi karragenean har mange ulike kjemiske egenskaper som kan utnyttes i matproduksjon, benyttes det også i mange ulike produkter. Karragenan brukes særlig i ultraprosesserte kjøtt- og meieriprodukter, og tilsvarende soyabaserte erstatninger for meieriprodukter. Smaksatt melk (sjokolademelk, jordbærmelk), iskrem, puddinger og geléer, mellommåltider basert på ris, bygg eller havre samt kjøttpålegg er noen av de produktene på det norske markedet som kan inneholde karragenan. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for hvor mye som kan tilsettes. Dermed er det opp til produsenten å avgjøre hvilken mengde som tilsettes.

Har vi andre alternativer?

Det finnes alternativer til karragenan, noe avhengig av hva de skal brukes til. For sjokolademelken er konsistensmiddelet ikke nødvendig, men er der først og fremst for å holde smakstilsetningen oppløst i melken. Uten karragenan må man riste på kartongen før man drikker, noe som burde være overkommelig. I kjøttprodukter brukes karragenan ofte for å kunne øke vannmengden i produktet, og bidrar dermed til å drøye råvarene. I produkter der man vil blande noe fettholdig med noe vannholdig, eller skal sikre at en gelélignende konsistens holder seg stabil, kan det være nødvendig å bruke et konsistensmiddel. Det finnes da alternativer som ikke har vist negativ effekt i dyrestudier. Noen av disse, slik som lecithin og guarkjernemel, ser faktisk ut til å ha en gunstig effekt på tarmfloraen ut fra den kunnskapen vi har foreløpig.

Hva bør forbrukeren gjøre?

I EUs mattrygghetsorgan EFSA pågår det nå arbeid med å samle inn dokumentasjon for å gjøre en ny vurdering av hvorvidt karragenan er trygt og fortsatt skal kunne brukes. Mens juryen fortsatt er ute og diskuterer, vil det minst risikable være å lese på varedeklarasjonen, og å velge et produkt som ikke er tilsatt karragenan, særlig om du har en betennelsestilstand i fordøyelsessystemet.

Vil du lære mer om grunnleggende ernæring og kosthold?

Relaterte innlegg