To bachelorgrader i psykologi – hvilken skal du velge?

To bachelorgrader i psykologi – hvilken skal du velge?

Bjørknes Høyskole tilbyr fra høsten 2020 en ny bachelorgrad innen psykologi, nemlig bachelor i psykologisk helsearbeid. Fra før har vi en bachelor i anvendt psykologi. Hva er egentlig forskjellene på disse? Og hvilken av bachelorgradene burde du velge?

portrett av høyskolelektor Andreas Berg Krosby Skrevet av høyskolelektor og psykolog Andreas Berg Krosby

Hva er en bachelor i psykologi?

For å svare på disse spørsmålene er det kanskje greit å først ta et skritt tilbake, og se hva psykologi og en bachelorutdanning i dette faget handler om uavhengig av retning eller studiested. Psykologi handler om svært mye. Det handler blant annet om menneskers tanker, følelser og handlinger – og hvordan vi er både enkeltindivider og hvordan vi er relasjonelt innstilt og inngår i kompliserte sosiale samspill med andre. På et bachelorprogram i psykologi lærer studenter blant annet nettopp om disse ulike sidene ved det å være et menneske. Psykologien angriper dette kompliserte fagområdet på en vitenskapelig måte, så som bachelorstudent i psykologi vil studentene møte både praktiske- og forskningsbaserte vinklinger for å forstå menneskesinnet.

 

Men hva betyr egentlig dette?

Det slår meg ofte at tekster som skal forklare hva noe handler om, for eksempel et studieforløp som jeg nettopp prøvde å beskrive, bærer preg av mange tilsynelatende fine og store ord. Det kan få meg til å oppleve at jeg har lest noe flott og viktig, og jeg kan i noen sekunder føle meg smart og opplyst. Men den følelsen kan fort bli erstattet av et slags tomrom i hodet, og jeg må stoppe opp og stille meg spørsmålet «hva var det jeg egentlig leste akkurat nå?». For så å finne ut at det i hovedsak var flotte ord som ikke egentlig ga så mye innhold og mening. Jeg sitter ofte igjen og savner noe konkret, noe jeg kanskje kan relatere til kunnskap jeg allerede har, sånn at jeg virkelig kan forstå det. Så her kommer et nytt forsøk på å beskrive hva de to bachelorforløpene ved Bjørknes Høyskole egentlig betyr:

  • Ved begge lærer du om grunnleggende emner innen psykologi, som hva som skjer når vi utvikler oss fra fødsel og gjennom hele livet og hvordan hjernen vår er skrudd sammen som gjør at vi kan tenke, huske, resonnere og gjøre kompliserte vurderinger i hverdagen.
  • Du vil lære om hva det er som gjør at vi oppfører oss på ulike måter når vi er med andre, både i nære relasjoner med noen få og som del av større grupper.
  • Du vil få kunnskap om hva som skjer med mennesker som av ulike grunner får problemer og utvikler psykiske lidelser, og hvordan best mulig kommunisere med noen for å hjelpe dem til å få det bedre.
  • Siden det vi fokuserer på innenfor dette fagområdet er basert på forskning, så vil du lære om hvordan forskning utføres, og ikke minst hvordan forstå forskningsresultater som ofte kan virke som om de er skrevet på et helt annet språk.
  • På begge utdanningene vil du skrive en bacheloroppgave innen et område du interesserer deg spesielt for.
  • Begge utdanningene er en treårig bachelorutdanning innen psykologi, som du kan ta enten som nettstudent der du bor eller som campus-student ved høyskolens lokaler i Oslo.
  • Begge utdanningsløpene gir muligheter for å tre inn i arbeidslivet eller studere videre på masternivå etter fullført bachelorløp

 

Hva er egentlig forskjellene da?

Når alt dette er likt, hva er det da som egentlig er forskjellene på bachelor i anvendt psykologi og bachelor i psykologisk helsearbeid?

De skiller seg fra hverandre ved at bachelor i anvendt psykologi har et bredere fokus. Med det mener jeg at denne graden tar for seg menneskets fungering på mange plan, ikke bare rettet spesifikt mot helserelatert arbeid. Ved bachelor i anvendt psykologi vil du få mer inngående kunnskap om for eksempel hvordan hjernen vår fungerer som «sjef» for alt vi mennesker foretar oss (i faget «biologisk psykologi»), hva som spiller inn når vi skal ta vanskelige valg og beslutninger (innenfor det vi kaller «kognitiv psykologi»), hvordan vi fungerer i et arbeidsliv eller i lederposisjoner (i emnet «organisasjonspsykologi») og hvordan stoppe opp og stille kritiske spørsmål til alt vi lærer (i fokuset vårt på «kritisk psykologi»).

På bachelor i anvendt psykologi får du altså en bred og variert kunnskapsbase for å forstå menneskelig fungering som vil være uvurderlig på mange arbeidsområder.

Les mer om bachelor i anvendt psykologi

 

Bachelorgraden i psykologisk helsearbeid vil på sin side ha et tydeligere søkelys på arbeidet med menneskers helsetilstand, med et særlig fokus på hva som fremmer og hemmer utviklingen av god psykisk helse. Her vil du blant annet møte områder og spørsmål som hvor viktig det er for oss mennesker å bli møtt på gode måter av de rundt oss allerede som små barn, og hva som kan skje hvis denne tidlige utviklingen blir forstyrret (i faget «traume, tilknytning og samspill»). Andre områder bachelorgraden ser på er hva som gjør at vi ikke alltid tar gode valg for helsa vår eller hvordan vi kan legge til rette for god helse hos oss selv og andre (i det vi kaller «helsepsykologi»). Videre stilles det spørsmål til hvordan samfunnet og kulturen vi er en del av kan påvirke vår psykiske helse og hvordan vi kan være tidlig ute og forebygge at problemer utvikler seg (i «forebygging, samfunn og kultur»), og hvordan kan vi best mulig bistå mennesker som ønsker hjelp med sin psykiske helse gjennom gode miljøterapeutiske grep (i faget «miljøterapi)?

Med andre ord, bachelor i psykologisk helsearbeid er satt sammen av fagemner som retter seg tettere inn på essensiell kunnskap i arbeidet med menneskers helse.

Les mer om bachelor i psykologisk helsearbeid

 

Ble det mange store ord her også? Kanskje det. Men jeg håper det i alle fall ga litt mer klarhet i hva det er du kan møte i disse studiene. Én ting er jeg i alle fall ganske sikker på: Hvis du er nysgjerrig på mennesket – hvordan vi fungerer som individer, i samspill med andre og med omverdenen – så er en bachelorgrad i psykologi perfekt for deg. Uansett hvilken du velger!

Se studietilbud i psykologi

Relaterte innlegg